Hvorfor går krabbene sidelengs?
21. okt 2003 00:00
Vi spør Gro I. van der Meeren, som forsker på krabber ved Havforskningsinstituttet på Vestlandet. Forskningen har ikke tatt seg tid til å undersøke dette, men Gro har noen teorier ut fra annen kunnskap om krabben.
Dyr og mennesker bruker sansene til å orientere seg i omgivelsene, enten det er gjennom smak, lukt, syn, hørsel eller følelse. Krabben har dårlig utviklete øyne, og har derfor lite hjelp av synet når den skal bevege seg på bunnen. Hos krabben er det sansehårene som er de viktigste sanseorganene.
Hårete krabater
De fleste krabbene har tette rader med ”bustehår” på beina og noen også på selve kroppen. Sansehårene har forskjellig funksjon. Noen av disse hårene reagerer på bevegelse, og forteller krabben om forstyrrelser i vannstrømmen. Det kan være lyder, dyr som beveger seg, eller steiner, tang og tare som bryter strømretningen. Det er også sansehårene som forteller krabben at noen tar tak i eller kommer borti den. Flesteparten av hårene bruker den til å smake med. Krabben har også smakshår som dekker antennene på hodet. Med disse smaker krabben både på vannet og bunnen. Når krabben går, smaker den derfor på alt som beina rører ved.
Beina til krabben stikker langt ut fra kroppen. Ved å gå sidelengs, har den fordelen ved å “sjekke terrenget” med bustehårene før kroppen “kommer etter”. Skulle det dukke opp en trussel, eller noe som smaker godt, er det bare å sette i revers: Det vil si sidelengs andre veien, uten å måtte snu seg. Krabben sanser like godt på begge sider, og løper like fort både til høyre og venstre. Med fire sterke bein til å dra med på den ene siden, og fire like sterke til å skyve fra med, så er krabben en av de mest flyttbare bunndyrene vi kan tenke oss.
Publisert i Nysgjerrigper 4, 1998
Sist endret: 21.10.2003