Hvorfor er en gjesp så smittsom?
07. aug 2006 00:00
Gjeeesp! Sjekk om du klarer å lese om gjespeforskningen til 1.–4. klasse ved Onøy/Lurøy skole uten å gjespe. Det er nemlig smittsomt! Prosjektet nådde finalen i Årets Nysgjerrigper.
Av 1. til 4. klasse ved Onøy Lurøy skole i Lurøy i Nordland. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2006.
Dette lurer jeg på!
Det finnes forskere som forsker på gjesping. Men hvorfor virker det som gjesping er smittsomt?
Hvorfor er det slik?
Elevene ved Onøy/Lurøy skole setter opp fire hypoteser på forklaringer om hvorfor gjesping er smittsomt:
• Det fins bakterier i lufta og i munnen som gjør at gjesping smitter.
• Mat og aktivitet noe med gjespe-smitte
• Vi kan bli smittet ved bare å se en gjesp
• Vi kan bli smittet ved å høre noen gjespe.
Legg en plan for undersøkelsen!
Det går 28 elever i de fire klassene. De deles i grupper ut fra ønsker og alder: bakterieforskere, mat- og aktivitetsforskere, se- og høregrupper.
Bakterieforskerne ønsker å gå til lege for å ta munntest. De vil også snakke med en professor og gjøre forsøk med gjesping i varm og kald luft.
Mat- og aktivitetsforskerne tror gjespen smitter fordi vi er trøtte og trenger mer energi. De vil gjøre forsøk med sunn og usunn mat og se på hva ulike aktiviteter fører med seg av gjesping.
Se-på-gjespen-gruppen ønsker først og fremst å lage en gjespe-bildeserie på data som de vil teste på forsøkspersoner, og hør-på-gjespen-gruppen vil spille inn en gjespehistorie på kassett og teste den ut på sine forsøkspersoner.
Ut for å hente opplysninger!
Bakterieforskerne tar åtte prøver hos legen. De gjesper og så stikkes det en pinne inn i munnen. Legen forteller om både snille og slemme bakterier. Resultat: Ingen uvanlige bakterier som kan føre til gjesping. De drar deretter på badetur med badstue for å sjekke om gjespen smitter. Da læreren leser om gjesping får noen lyst til å gjespe … Deretter springer de ut i kald luft uten genser og T-skjorte. Noen prøver å gespe, men det blir mer gisping enn gjesping. Ergo: ingen bevis for at verken temperatur eller bakterier virker inn på gjesping.
Mat- og aktivitetsforskerne intervjuer helsesøster og lærer å måle blodsukker. De lager en utmattende hinderløype og etterpå skal de som har deltatt høre på en kassett med gjespelyder. Gruppen intervjuer også voksne og medelever som trimmer og spiser sunt.
Se-på-gjespen-gruppen setter sett først inn i fakta om øyet. De intervjuer også voksne og barn og lager gjespebilde-presentasjonen på data. 34 personer får se denne (uten å vite hva de skal se på forhånd!) mens to i gruppen sitter med registreringsskjema klart. Blir det noe gjesping, mon tro? Enkelte begynner å gjespe, men kanskje er det noen som prøver å la være?
Hør-på-gjespen-gruppen leser først fakta om øret. Deretter leser de inn en gjespehistorie om hva som skjer fysisk når man gjesper. Historien blir selvsagt etterfulgt av noen kraftige gjesp. Så sjekker de om noen blir smittet av å høre på dette.
Dette har jeg funnet ut!
Gjesping ER smittsomt: Undersøkelsene deres viser at man blir smittet av å se og/eller høre en gjesp. Det fins ikke en gjespebakterie som gjør gjespen smittsom.
I forskningen sin har de også funnet ut at mange på stedet spiser sunn mat og får mye trim. Noen er trøtte, men de har ikke fått sjekket godt nok om gjesping smitter når man er trøtt. Det er lettere å bli smittet når man er flere i lag. Kanskje er det et signal om at man tilhører samme gruppe og at gruppa har noe til felles? Det får de i så fall forsker på en annen gang …
Fortell til andre!
Elevene lager en (gjeesp!) rapport som de sender til Årets Nysgjerrigper-konkurransen. Resultatene av forskningen blir også behørig presentert der de bor.
Se hele prosjektet som pdf-fil.
For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.
Sist endret: 07.08.2006