Hvorfor blir bladene liggende med

Av 6. klasse ved Mule oppvekstsenter på Levanger. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2004.

Dette lurer jeg på!

På en klassetur i marka høsten 2003, blir nysgjerrigheten vekket da en av elevene observerer at mange av bladene på bakken ligger med "undersiden" opp. Hva kan årsaken være til at bladene blir liggende slik når de faller ned om høsten?

Hvorfor er det slik?

Tilbake i klasserommet diskuterer elevene mulige årsaker. De vurderer følgende tre hypoteser som de mest sannsynlige:

• Det er vinden som gjør det

• Det har med jordmagnetismen å gjøre

• Det er bladets form som gjør at det faller på denne måten.

Legg en plan for undersøkelsen!

Er det virkelig slik at de fleste bladene ligger med "undersiden" opp? Elevene bestemmer seg for å foreta en undersøkelse for å få bekreftet – eller avkreftet – problemstillingen. Får de observasjonen bekreftet, vil de arbeidet videre med prosjektet.

Ut for å hente opplysninger!

For å teste ut problemstillingen, teller elevene bladene som er falt ned på bakken i fire områder nær skolen. De bruker rockeringer til å dele løvet inn i fire sektorer med ulike løvtrær. Elevene deler seg samtidig inn i fire grupper. Resultatet bekrefter deres første observasjon: av til sammen 905 blad ligger 511 med "undersiden" opp (en forekomst på 57 %). Funnene tegner de inn i søylediagrammer.

Deretter tar hver elev med 10 blad inn i klasserommet og slipper hvert blad ned fra to meters høyde. Av til sammen 170 blad lander 98 (58 %) med "undersiden" opp. De drøfter resultatet av det siste forsøket og fastslår at hypotesen om vinden er blitt svakere. De prøver seg derfor med en stavmagnet for å se om blad blir påvirket av magnetisme. Heller ikke denne hypotesen blir styrket – de får ingen utslag. Elevene blir dermed stående igjen med én hypotese – at bladets form har betydning – som de velger å arbeide videre med.

Bladenes form varierer fra type til type, men de fleste har krum overflate med krummingen oppover. De blir derfor enige om å presse bladene for å ta vekk krummingen. Etter 14 dager i press tar de bladene fram igjen og gjentar forsøket. Resultatet viser en jevnere fordeling, cirka 50–50 fordeling mellom blader som lander på den hver side. Men elevene slår seg ikke helt til ro, selv om hypotesen om bladets form synes å være styrket.

De tar kontakt med en fysiker ved NTNU, som mener at bladets form har innvirkning på hvordan bladet beveger seg gjennom lufta. Men fysikerens forklaring tyder på at flest blader burde lande med undersiden ned. Elevene blir usikre. Kanskje er hypotesen om vind riktig likevel?

Sjetteklassingene får ikke ro før de har kontaktet en biolog. Han gir en annen forklaring på fenomenet, nemlig at det kan skyldes hvordan bladet er oppbygd. Biologen hevder at cellene og vokslaget på oversiden av bladet gjør det tyngre på oversiden. Når det så faller mot bakken, vil den tyngste siden nå bakken først. Altså vil bladet falle ned på bakken med "undersiden" opp.

Dette har jeg funnet ut!

Det som startet med en trivelig tur i høstskogen, har resultert i mye undring hos elevene. De har ikke funnet et tilfredsstillende svar på spørsmålet sitt, men de tror det kan ha med bladets celleoppbygning. Neste høst ønsker de derfor å studere formen på bladet nøyere.

Fortell til andre!

Elevene skriver en oversiktig rapport, og prosjektet havner blant finalistene i Årets Nysgjerrigper 2004.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.