Hvordan blir gull til?

22. apr 2003 00:00

gull utsnitt

Gullet ble til i flere millioner år gamle vulkanske områder på Jorda. De mest kjente gullgruvene i verden ble drevet i forrige århundre langs et belte av vulkaner. Også i Norge finnes gull.

Nysgjerrigper har bedt Odd Nilsen, som er professor i geologi ved Universitetet i Oslo, om å svare på spørsmålet. Geologi er læren om hvordan Jorda ble til, hvordan den er sammensatt og hvordan den forandrer deg.

Kan ikke lages

Vi kan ikke lage gull. Det som fins av gull ble dannet da Jorda ble til for flere milliarder år siden. De mest kjente gullgruvene i verden ble drevet i forrige århundre langs et belte av vulkaner fra Alaska, gjennom Canada (Klondyke), California og Mellom-Amerika, til Peru. I Afrika er Zambia og Zimbabwe særlig kjent for gullgruvene sine. Et av de største gullfeltene på Jorda ligger i Sør-Afrika. I Norge har gullvasking ført til resultater i Finnmark.

Gullet ble til i flere millioner år gamle vulkanske områder på Jorda. I de dype delene av jordskorpa, 10-30 kilometer under overflaten, fins det magma (flytende stein), som sammen med varmt vann og damp presser seg oppover mot jordoverflaten gjennom steinlagene. Det varme vannet løser opp gullet som fins i magmamassen og i bergartene som magmaen presser seg opp gjennom. Når vannet og dampen nærmer seg jordoverflaten, blir det avkjølt. Da greier ikke vannet og dampen å holde på det oppløste gullet, og gullet blir lagt igjen i sprekker i fjellet. Slike sprekker kalles gullårer.

Godt gjemt

Gullårene er vanskelige å finne. Gullet i gullårene ser ut som små flak, og når flakene ligger nær jordoverflaten løsner de fra fjellet og skylles bort av vann. Sammen med grus og sand blir så gullflakene fraktet bort med elver. Siden gull er mye tyngre enn vanlige sandkorn, vil gullflakene samle seg som små gullklumper i elvesanden ikke langt fra gullåren de satt i. Det er særlig i innersvingene i elvene at gullflakene samler seg. Det er fordi vannet i yttersvingen av elva har større hastighet enn vannet i innersvingen. I yttersvingen vil gullflakene bare skylles videre av vannet, mens gullet i innersvingene vil synke til bunns fordi farten på vannstrømmen er så lav.

Hvis vi skyller bort sandkornene fra gullklumpene, kan vi sitte igjen med helt ren og tung gullsand. Å skylle bort sandkornene fra gullklumpene kalles gullvasking.

Det gule metallet – gull – er ett av de første metallene som menneskene begynte å bruke. I over tusen år er gull blitt brukt som byttemiddel, penger, smykker og kunstgjenstander – akkurat som i dag. Gull er ett av de sjeldneste metallene på Jorda. Derfor har det alltid vært kostbart.

Publisert i Nysgjerrigper 3-99

Sist endret: 22.04.2003

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Marit Møllhausen 

RSS strøm
Hva er RSS?