Hva skjuler seg i åkeren?

Hvis du tippet på skjulte skatter, fikk du helt rett. Men for utgravingsleder Dagfinn Skre er det ikke bare sølv og gull og edelsteiner som er skatter. Alt som kan fortelle om vikingenes liv her for over tusen år siden, er verdifullt.

Smykker og redskaper

Arkeologene har gått manngard på denne åkeren tre år på rad, og de har funnet mer enn 3000 forskjellige gjenstander fra vikingtida. Mest potteskår, metallbiter og avfall fra støping og smykkeproduksjon. Men også glassperler, sølvbarrer, redskaper og smykker. Og alt dette er altså ting som har kommet opp når bonden har pløyd opp åkeren for å sette poteter. Tenk hvor mye mer som kan skjule seg lenger nede i jorda!

Men utgraving er kostbart. Derfor er det viktig at arkeologene graver der hvor det er størst sjanse for finne noe. Og etter forundersøkelsene vet de hvor svartjordlaget er tykkest og hvor det har vært aller mest å finne ved åkervandringene. Nå er det på tide å stikke spaden – eller teskjeen – i jorda.

(Lurer du på hvorfor arkeologene har plastposer på beina? Det er for at de ikke skal ta med seg jord fra denne åkeren til et annet sted. Det hender at jorda er smittet av potetsykdommer, og da kan smittestoffene fra åkeren sette seg på skoene til folk og smitte andre jorder.)

På sporet av Norges første by?

Historikerne er enige om at vikingtidas kjente handelsby Skiringsal lå på Kaupang. (Selve ordet kaupang betyr handelssted.) I vikingtida fantes det fire store kaupanger i Norden, de tre andre var Birka i Sverige og Hedeby og Ribe i Danmark.

Kaupang-undersøkelsen er det viktigste forskningsprosjektet om vikinger i Norge på mange år. Et område på omtrent to mål skal graves ut og undersøkes i tre år, fra sommeren 2000. Det har vært utgravinger på Kaupang tidligere, både på slutten av 1800-tallet og i 1950-årene. Flere store gravfelt ble funnet, med til sammen omkring 1000 graver. Cirka 170 av dem er gravd ut. Og i 1959 støtte arkeologen Charlotte Blindheim på de første sporene etter selve handelsplassen.

Rester etter bosetting

Hun fikk ikke gravd ut mer enn en liten del av området, men hun fant rester etter seks små hus nede ved sjøen. Bare ett av dem ser ut til å ha vært bolighus, resten var verksteder og uthus. Det ble også funnet mange redskaper, smykker og materialer, i tillegg til potteskår, glass og søppel. Det var tydelig at mange mennesker hadde bodd og arbeidet her for lenge siden. Men var det en by Charlotte Blindheim hadde funnet?

Hvis noe skal kalles en by, så må det bo folk der hele året. Og Blindheims undersøkelser gav ikke noe svar på om Kaupang hadde vært en slik helårsboplass. Den nye Kaupang-undersøkelsen skal blant annet prøve å finne svar på dette spørsmålet.

Og nå, etter den første sommeren med utgravinger, har Dagfinn Skre og assistentene hans funnet flere spor som kan tyde på at Kaupang faktisk var en by. Men sikre er de ikke. Ikke ennå: I løpet av vinteren skal en del av sommerens funn analyseres. Det er funn av avgnagde bein, rester etter lam og griser som vikingene har spist. Eksperter kan finne ut hvor gammelt et dyr var da det ble slaktet, bare ved å undersøke beinrestene. På den måten kan de finne ut om noen av dyrene var blitt slaktet om vinteren. Og vinterslakt betyr vinterboplass! Også bittesmå dyr kan ha sitt å fortelle om vinterlivet på Kaupang. Det finnes for eksempel biller som trenger å overvintre varmt hvis de skal overleve. Hvis arkeologene finner rester eller slike biller fra vikingtiden på Kaupang, tyder det på at de hadde oppvarmede hus å overvintre i.

Vikingutedo

Andre viktige spor har arkeologene hentet opp fra en 1300 år gammel vikingutedo som de fant akkurat der den nye kloakken skulle gå! Det både luktet som bæsj og så ut som bæsj, selv etter alle disse årene. Men for arkeologene var det ikke noe vanlig dritt. Det var en del av vikingskatten på Kaupang! For innholdet i vikingdoen blir nøye analysert, og forteller mye om hva slags mat beboerne på Kaupang hadde spist. Om vinteren var vikingkosten annerledes enn om sommeren, så hvis forskerne finner mye rester etter vinterkost i doen, er det et tegn på at det bodde folk på Kaupang om vinteren.

Følg med!

Kaupang-undersøkelsen er bare så vidt begynt, det skal graves og analyseres i mange år ennå. Følg med i radio, tv og aviser – og i Nysgjerrigper, så klart! Kaupang-undersøkelsen har også sine egne nettsider på kaupang.uio.no.

Publisert i Nysgjerrigper 1, 2001