Hva betyr alle lydene til katten?

05. nov 2004 06:00

katt

Nysgjerrigper lurer og leter først en stund, men så… I veterinær og dyreforsker Bergljot Børresens bok, “Kunsten å være tam”, finner vi svaret.

Det første kattungene lærer, er å snakke “kattsk”, et språk med både lyder, lukter og fakter. De har allerede en rekke lyder på repertoaret: “Jeg-er-alene-og-forlatt”-pipet, smerteskriket, den fornøyde malingen, samt en mengde bittesmå mjauende kontaktlyder.

Miiiiaou - - miaaaaou

Når ungene deler et bytte, kommer den sinte fresingen, og “ikke-ta-maten-min”-knurret. Etter hvert lærer de å mjaue som en voksen. Hilselyden mrrrr! som ender "oppover" som et slags spørsmål, men betyr bare hei, så hyggelig. Den lange miaaaaou betyr jeg vil også ha. Men miiiiaou, med lang i-lyd, varsler at noe er vondt eller ubehagelig. Er katten både oppgitt og lei, blir slutten av mjauet tydeligst miaooouuuu! I en slik situasjon kan den vende ryggen til det hele mens den rykker ergerlig i ryggskinnet.

Halen er meget viktig

Når kattungene lekeslåss, kommer resten av kroppsspråket i bruk: De går mot hverandre med løftet hale. Det er katteverdens universelle hilsesignal. Halen er i det hele tatt noe av det mest uttrykksfulle på en katt. Den spiller stor rolle som balanseorgan, men i tillegg har den et utall stillinger og bevegelser som forteller detaljer om eierens humør og hensikter.

Klar til kamp

Et lite “kyss”, nese mot nese, er et tegn på tillit. Skyter katten rygg, viser den hvor stor og imponerende den kan se ut, særlig hvis den vender siden til. Ørene legges tett inntil hodet i kampberedskap, halen slår aggressivt fra side til side, og endelig løftes en forlabb klar til slag. Blir leken for voldsom, skal det bare et lite advarende smertepip til fra en av deltakerne for at den andre skal dempe seg. (Mennesker som har lært seg å bruke pipesignalet, blir ikke bitt eller klort, for ungene lærer fort hvor skjør og sensitiv menneskehud er).

Blikket forteller om katten mener lek eller alvor. Et stivt stirrende blikk med vidåpne øyne er et meget aggresivt signal. Derfor “smiler” kattene avvæpnende ved å knipe øynene langsomt igjen.

Publisert i Nysgjerrigper 6-97

Sist endret: 05.11.2004

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Marit Møllhausen 

RSS strøm
Hva er RSS?