Hurraa guovvamanu for 6. beaivai

05. feb 2007 06:00

same, joik, illustrasjon

Hurra for 6. februar! Da har samene sin nasjonaldag. Denne dagen markerer at samene er ett folk, selv om de bor i forskjellige land.

Selv om sameland ikke er et eget land med egen statsminister, har ikke samene bare en egen nasjonaldag, men også eget flagg og egen nasjonalsang. Nasjonaldagen feires til minne om februardagen i 1917, da samer fra Norge, Sverige og Finland første gangen kom sammen til et stort møte for å skape bedre kontakt mellom samene. Likevel er det først de siste 3-4 årene at samene har begynt å feire dagen.

Ingen grensebom

"Sameland", eller på samisk "Sápmi", er ikke et land slik vi vanligvis tenker på et land. Du vet ikke når du kommer inn i eller ut av Sameland. Det finnes nemlig ingen grensesteiner eller bommer. Det er rett og slett den delen av verden der samene har bodd fra gammelt av.

Sameting

Norge, Sverige og Finland har alle sitt sameting. Sametinget er som et storting for samesaker. Sametinget i Norge ligger i Karasjok, og ble åpnet i 1989. Alle samer i Norge kan være med å velge hvem som skal sitte her. Tinget kan ta opp alle saker som er viktige for samer i Norge. Det kan være skole, arbeid eller fritid. Sametinget mener at det er viktig at samiske barn og unge får undervisning på sitt eget språk og får lære om seg selv og om samisk historie og kultur. Det er ikke så mange år siden samiske barn i Norge fikk undervisning kun på norsk. De fikk ikke lov å snakke samisk på skolen. Derfor er det noen samer som ikke kan snakke så mye samisk.

Mange språk og dialekter

Selv om den samiske folkegruppen ikke er så stor, finnes det mange samiske språk. Flere av språkene likner på hverandre. Men forskjellene mellom to samiske språk kan være så store at de som snakker det ene språket ikke kan forstå det andre. Før barna begynner på skolen kan de ofte snakke to språk.

I Norge har vi tre samiske språkgrupper: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Hver av disse språkgruppene har mange dialekter.

Arbeid som andre nordmenn

Samer har stort sett samme typer arbeid som andre nordmenn, svensker, finner og russere. Men samene har en levevei som de er alene om, i hvert fall i Norge. Det er reindrift. I dag lever bare bortimot hver tiende (ti prosent) same av reindrift. I hundrevis av år har samer drevet med reinsdyr. Derfor har reindrift blitt viktig for samisk kultur, også for dem som ikke driver med reinsdyr. Samedrakten og ting som er typisk samisk, som for eksempel samekniven, har vært brukt av reindriftssamene i lang tid.

Musikk, moter og idrett og lek

Samiske barn og unge er selvsagt opptatt av musikk og moter, Internett og fotball. Akkurat som andre unge. Der det er vanlig med reindrift, er en del av dem også med på kappløp med rein eller snøscooter-race.

Mange som ikke er samer, har lett for å tenke seg at alle samer bor på Finnmarksvidda og at de har reinsdyr og alltid går rundt i samedrakt. Dette blir like galt som når utlendinger tror at alle nordmenn bor på bondegård og går i bunad. Mange av samene bor i Oslo og andre byer utenfor Sameland. Vi kan ikke se hvem som er same og hvem som ikke er det.

Fra Nysgjerrigper 1, 1998

Sist endret: 05.02.2007

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Marit Møllhausen 

RSS strøm
Hva er RSS?