Hurra for 17. mai!

16. mai 2012 06:00

17. mai, Karl Johansgate Fra 17. mai-feiring på Karl Johans gate i Oslo.

På 17. mai pynter vi oss, spiser is, går vi i tog, spiser mer is, leker, spiser pølser og kanskje enda en is. 17. mai er "barnas dag". Men vet du hvorfor vi feirer 17. mai?

De nordiske landene har ikke alltid levd i fred og fordragelighet, og Norge har ligget under både Danmark og Sverige. Nå skal vi ta hendelsesforløpet til Norges nasjonaldag i ro og orden:

Firehundreårsnatten

1814 er altså årstallet vi skal konsentrere oss om, for dette året ble et vendepunkt i norsk historie. Fra 1536 til 1814 var Norge forent med Danmark. Denne tiden kalles derfor foreningstiden, eller "firehundreårsnatten", fordi vi ikke hadde selvstyre, men ble styrt av danskene. I denne perioden vokste trelasthandelen og bergverksdriften fram, og styrket landet økonomisk og politisk.

Grunnloven

Handelen med utlandet økte, og Norge fikk en ny gruppe storborgere og embetsmenn. Det er blant annet disse vi kan takke for at Norge ble uavhengige fra Danmark i 1814. Disse embetsmennene utarbeidet Norges grunnlov, og den 17. mai 1814 undertegnet samtlige av de 112 representantene på Eidsvoll den nye grunnloven for den selvstendige staten Norge.

Kielfreden

Men helt selvstendige ble nok ikke Norge med det første, for om vi går enda ett år tilbake i historien, ser vi at landet hadde blitt gitt til Sverige. Høsten 1813 vant nemlig den svenske kronprinsen Karl Johan et slag mot Napoleon i Tyskland. Etter seiren sendte han troppene sine til Danmark, og danskene måtte gi tapt for overmakten. Den 14. januar 1813 i Kiel avstod danskekongen Norge til den svenske kongen. Avtalen er kjent som Kielfreden.

Eidsvoll

Den danske kronprinsen Christian Fredrik befant seg i Norge da avtalen ble undertegnet, og satte i gang en plan for å ta tilbake landet. Han ville nemlig bli eneherskende konge i Norge. Visstnok var han svært populær i landet, men de norske embetsmennene ville ikke at han skulle få herske alene. De mente at folket selv skulle peke ut de som skulle styre dem.

Hjelp fra danskekongen

Det ble sammenkalt 112 representanter fra hele Norge (unntatt Nord- Norge) som møttes på Eidsvoll og laget grunnloven. Mennene på Eidsvoll skrev brev til Sverige og de andre landene som hadde vært med i Napoleonskrigen og krevde at Kielfreden skulle opprettholdes.

Den danske kronprinsen Christian Fredrik måtte trekke seg som norsk konge, og Norge måtte gå i union med Sverige. Men han ville redde mest mulig selvstendighet til Norge, og fikk de andre stormaktene med 17. mai tog (Hovedtekstbilde)Foto: Shutterstockpå å presse Karl Johan, den svenske kronprinsen, til å godkjenne grunnloven fra Eidsvoll.

Union med Sverige

Da grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814, ble Christian Fredrik valgt til Norges konge. Men så forlangte den svenske kronprinsen Karl Johan å få besette norske grensefestninger. Dette nektet nordmennene, og det brøt ut krig mellom Norge og Sverige.

Krigen ble heldigvis ikke langvarig, for etter to uker tilbød svenskekongen fredsforhandlinger. Han krevde imidlertid at Christian Fredrik måtte gå av og overlate makten til Stortinget.

Christian Fredrik og regjeringen hans gikk med på kravet, og 14. august ble Mossekonvensjonen undertegnet. Den avsa Norge tilbake til Sverige. Norge var i union med Sverige til 1905.

Du kan lese mer om grunnloven 1814 på nettsidene til Maihaugen.

Ha en fin 17. mai-feiring!

Grunnloven fyller 200 år i 2014

Om to år kan vi feire 200-årsjubileum for Grunnloven. Frem mot det skal det satses ekstra på forskning på Grunnloven og hva den har betydd for landet vårt og måten vi styrer det på. Det skal blant annet forskes på hva som skjedde før og etter at Grunnloven ble til, 17. mai-feiring og menneskerettigheter.

Les om forskningsprosjektene på forskningsradet.no

Sist endret: 16.05.2012

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 56/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Marit Møllhausen 

RSS strøm
Hva er RSS?