Hils på en slektning

Neste gang du titter over bryggekanten og synes at sjøen ser litt grumsete ut, kan det godt være din egen fjerne slektning Oikopleura du kikker ned på. Navnet hennes er latinsk, og det lille dyreplanktonet finnes i alle verdens hav. Men spesielt mye er det utenfor Norges kyst.

Ser du på en stamtavle over dyreriket, vil du oppdage at Oikopleura og mennesket hører til i én og samme dyrerekke (kordadyrene). Biologene har delt både dyr og planter inn i flere slike rekker.

Husbygger

Oikopleura har mange hemmeligheter. Det lille havdyret er selv fra én til tre millimeter langt. Men rundt seg bygger hun et gjennomsiktig hus som kan bli hele seks centimeter stort. Noen Oikopleuraer er i stand til å bygge et nytt hus på bare ti sekunder! Inn i huset strømmer det hele tiden så mye sjømat at lille Oikopleura kan vokse seg ti ganger så stor på bare en eneste dag. Men noen ganger blir storeteren så forspist at hun får problemer med fordøyelsen. Det problemet løser hun enkelt og greit ved å kaste hele huset og bygge seg et nytt.

Det vesle dyret lever et svært kort liv, men er i stand til å få egne barn bare fem dager etter at hun selv ble født. I hele dyreriket finnes det knapt noen andre som kan spise og vokse så fort som Oikopleura.

Jakter på hemmeligheter

I Norge fanger vi mye fisk, og Oikopleura er en av de viktigste rettene på fiskens meny. Derfor har forskere bestemt seg for at vi her i Norge bør finne ut mer om det spesielle dyret som vi hittil har visst så lite om. Ved det nye Sars-forskningssenteret i Bergen er det nå samlet dyktige forskere fra 12 forskjellige land som sammen forsøker å lure fra Oikopleura dens hemmeligheter. Hva vi kan bruke denne forskningen til, vet ikke forskerne ennå. Men de kan oppdage mye spennende.

TILLEGGSINFORMASJON:

Plankton

I havet fins det enorme mengder plankton. Planteplankton spises av dyreplankton, som igjen blir mat for fisk og andre havdyr. Ordet plankton er gresk og betyr ”det som svever”. Noen plankton svever fritt i vannet, mens andre kan bevege seg. Etter oljen fra Nordsjøen er fisk det aller viktigste vi tjener penger på i Norge. Men uten planteplankton og dyreplankton hadde vi ikke hatt noe fisk å leve av.

Far og sønn

Sars-senteret i Bergen er oppkalt etter både en far og en sønn. Nordmannen Michael Sars levde fra 1805 til 1869. For om lag 150 år siden ble han den første til å bevise at det også fantes liv på store havdyp. Sønnen Georg Sars levde fra 1837 til 1927 og var den første som grundig studerte torskens liv. Han var også den første i verden som laget en god oversikt over livet i havet. Begge ble professorer i marinbiologi og har lenge vært kjente navn i andre land. Nå har de gitt navn til det internasjonale Sars-senteret i Bergen.

Publisert i Nysgjerrigper 4, 2000