Havhesten og hukommelsen

Fakta om hippocampus
		Den samler, ordner og lagrer opplysninger Den jobber når du sover Den kan bli skadet, særlig hos gamle, slik at de glemmer mye Forskere prøver å lage en kunstig data-hippocampus Forskere undersøker hippocampus hos rotter Moderne hjernefotografier viser at hippocampus jobber ekstra mye når vi prøver å finne veien til et sted.

Hippocampus er en del av hjernen som ligger innenfor tinningen på begge sider av hodet, og den heter hippocampus fordi den ligner litt på en havhest i tverrsnitt.

Hippocampus virker på mange måter som en bibliotekar. Den tar imot sammensatte inntrykk fra forskjellige steder i hjernen og ordner dem. Så sender den minnene til lagring, slik at de kan hentes tilbake siden.

Forskere over hele verden

Mange forskere over hele verden forsker på hippocampus. Forskere ved Det internasjonale senteret for hukommelsesbiologi i Trondheim har funnet ut at hippocampus bruker to forskjellige systemer når den skal hente fram minnene: gjenkjenning og gjenkalling. Gjenkjenning er det enkleste systemet, det er det vi bruker når vi kjenner igjen for eksempel et ansikt eller et navn. Gjenkalling er mer innviklet, det er mange flere koblinger som skal til for at vi skal huske navnet til noen.

[bilde3]

De fleste minnene blir lagret andre steder i hjernen. Men for en kortere periode lagres de sannsynligvis også direkte i hippocampus. Opplysninger om rom og steder blir liggende i hippocampus – nesten som et slags kart. Derfor er det ikke så rart at drosjesjåfører har litt større hippocampus enn andre, siden de bruker så mye tid på å finne den korteste og lureste veien fra ett sted til et annet.

Husk å sove

Det er ikke så lett å huske det vi drømmer. Men det er viktig å drømme for å huske! Forskere i Bergen har sett på hjernen til rotter mens de sover og mens de er våkne. De har funnet ut at når rottene sover, skrur hjernen av den mekanismen som samler inn nye opplysninger. Da får hippocampus fred og ro til å jobbe for fullt med å ordne og forsterke det som allerede er lagret. Slik er det nok med oss mennesker også. Forskerne vil si at hjernen samler informasjon når vi er våkne, og omdanner informasjonen til minner når vi sover.

Gammel og glemsk

Gamle mennesker klager ofte over at de ikke husker så godt lenger. Noen av dem får Alzheimer, en sykdom som fører til at hjerneceller blir syke og dør. Det går hardt ut over hippocampus, og derfor ser vi ofte at personer med Alzheimer går seg vill på steder der de egentlig er godt kjent. (Du husker vel hvor i hjernen vi har ”kartene” våre?)

Det er også svært vanskelig for dem å huske nye ting, selv om minner fra barndommen kan være minst like tydelige som før. Men når ”bibliotekaren” hippocampus ikke virker som den skal, blir ikke nye opplysninger ordnet og lagret skikkelig. Da blir det vanskelig å lære og huske nye ting.

Se hva som skjer

Det går ikke an å se utenpå folk hva de tenker – heldigvis! Men det finnes maskiner og teknikker som gjør at forskerne kan lage bilder av mye av det som foregår inne i hjernen på folk. De beste bildene kommer fra hjerneskannere som merker hvilke deler av hjernen som er mest aktive. Disse delene vil så få en egen farge på bildet.

En slik hjerneskanning kan for eksempel foregå omtrent slik:

En taxisjåfør fra Oslo ligger på ryggen på et bord. Hodet hans er omgitt av en stor ring som er koblet til en datamaskin. Foran dataskjermen står tre forskere og stirrer spent på bildet av sjåførens hjerne. Så ber de ham om å tenke seg at han kjører hjemmefra og til Slottet. Straks ser forskerne at den øverste delen av sjåførens hippocampus begynner å lyse. Det betyr at det er her det jobbes aller mest.

Publisert i Nysgjerrigper nr 3/03