Havdypet skal utforskes

FOTO: GETTY IMAGESForskerne har oppdaget massevis av liv i havdypet. Alt fra fisk, blekksprut og maneter til bitte små dyreplankton. I forskningsprosjektet MAR-ECO samarbeider forskere fra mange land for å finne ut mer om livet ved Den midtatlantiske ryggen, som er en gedigen undersjøisk fjellkjede i Atlanterhavet. Kanskje vil de oppdage både ukjente maneter og kjempeblekkspruter der nede.

Nytt utstyr

Helt til i dag har det vært både vrient og veldig dyrt å komme seg ned til bunnen. Men nå har forskerne endelig fått skikkelig utstyr. Sterke, ubemannede ubåter suser rundt flere tusen meter under overflata, og tar bilder og videofilm med superavanserte undervannskamera.

Dyphavsmarulk. FOTO: GETTY IMAGESBak på båten stikker det ut en lang ledning, som rekker helt opp til et skip i overflata. Der sitter forskerne og styrer hele moroa, akkurat som et dataspill. Det finnes også bemannede ubåter, og fartøyer som kan styres med lyd. Dessuten bruker forskerne trål. Det er en slags kjempediger undervannshåv, og når man sleper den etter en båt, soper den med seg alt som svømmer rundt i vannmassene. De største trålene er så digre at man kunne ha puttet hele Eiffeltårnet nedi.

Ekspedisjon i sommer

MAR-ECO-forskerne har vært nede i dypet og kikket flere ganger allerede, men gjør det viktigste toktet først til sommeren. Forskerne skal tråle og søke med ubåter fra juni til august.

Du kan følge med på MAR-ECO-ekspedisjonen i sommer: www.mar-eco.no

Det snør - under vann!

Det drysser ofte hvite snøfiller over fjelltoppene her oppe på land, men visste du at det laver ned på havdypene også? Jo da. Der nede faller julesnøen året rundt, men den er ikke laget av frossent vann.

Ribbemanet - en type manet forskerne vet lite om. FOTO: ULF BÅMSTEDTUndervannssnøen er nemlig rester av døde alger fra overflata, og bæsj fra fisk og andre dyr. De små fnuggene daler sakte ned igjennom vannmassene, og derfor kaller forskerne dem for marin snø. Etter å ha sunket gjennom mange kilometer med vann drysser snøen til slutt ned på nesa til skapningene som bor på bunnen. Men tror du dyrene i havet synes søppelsnø er ekkelt? Niks. Grynene fra overflata er nemlig yndlingsmaten til bakterier og småkryp både i vannet og på bunnen.

Sist sommer dykket noen modige forskere ned til 4500 meters dyp i ubåten sin. Der nede oppdaget de at det snødde tett, og at fnuggene hadde lagt seg som et tynt teppe på bunnen. Kanskje er det dette laget av søppelsnø som holder livet i dypet i gang?

Undervannsfjell

Visste du at de aller største fjellene i verden ligger under vann? Midt ute i de store havene strekker kjempelange fjellkjeder seg tvers over kloden, og de villeste toppene er høyere enn Mount Everest.

Den midtatlantiske ryggen er en slik undersjøisk fjellrygg. Den ligger midt ute i Atlanterhavet, og går hele veien fra Polhavet i nord til Sørishavet i sør. På langs av hele ryggen løper det en kjempesprekk, ofte flere tusen meter dyp. Ikke rart forskerne fra MAR-ECO er nysgjerrige!

Det finnes liv på alle dyp. Men i havet er det stikk motsatt av på land. Jo høyere opp du kommer, jo mer liv finner du. Forskerne skal undersøke toppene på fjellkjeden og noen tusen meter nedover sidene.

Blekksprut

MAR-ECO-forskerne håper selvfølgelig på å finne helt ukjente dyr i dypet, både i vannmassene og på bunnen. Er de riktig heldige, snubler de over noen ordentlige sværinger.

Langarmet blekksprut som lever i havdypet. FOTO: MIKE VECCHIONE– Det er mye vi ikke vet om dyrene der nede, sier Odd Aksel Bergstad fra Havforskningsinstituttet. Det er ikke umulig at det dukker opp nye maneter og blekkspruter både på bildene og i trålen.

Da er det godt at utstyret er solid laget. De største blekksprutene i verden kan bli opptil 20 meter lange og veie et helt tonn. Forskerne vet allerede at det finnes ukjente kjempeblekkspruter i havet. De er kanskje observert noen få ganger, eller de har flagret forbi et kamera, men ingen vet hvilken art de hører til, eller hvor de holder hus. Kanskje bor de rundt fjelltoppene i Den midtatlantiske ryggen?

Publisert i Nysgjerrigper nr 1/04