Frekke farger forfører

FOTO: GV-PRESS

Det er et vakkert syn når en påfuglhann spankulerer rundt med halen utspilt. Trompetskrikene hans gjaller vidt og bredt, og hunnene flokker seg rundt han. Han er rett og slett uimotståelig.

I dyreriket ser det ut til å være en hovedregel at de frekkeste og mest fargesprakende hannene alltid får damene. Gjennom hele dyreriket byr hannene seg fram ved hjelp av flotte farger og mønstre. Det gjelder både fisk og krypdyr, pattedyr og krepsdyr.

Det koster å være kar

At farger betyr status, er helt klart. Å utvikle flotte farger eller ekstra lange fjær, finner eller andre vedheng krever energi og går på bekostning av liv og helse. Påfuglhannen har for eksempel ingen nytte av halen når han skal finne seg mat eller unngå fiender. Tvert imot - halen hindrer ham i å bevege seg fritt og gjør ham svært synlig for rovdyr som er på jakt.

Handikap-prinsippet

Det flotte utstyret hans gir ham altså en ulempe, eller et handikap. Forskerne tenker seg derfor at bare de beste hannene kan overleve og greie seg bra til tross for dette handikapet. Forskerne kaller denne teorien for handikap-prinsippet. Denne teorien sier altså at det er de flotteste og sunneste hannene som har best råd til å legge masse energi i utseendet sitt.

I hele vitenskapens historie har forskere vært opptatt av slike spørsmål. Vitenskapsmannen Charles Darwin levde på 1800-tallet, og hans teori om artenes utvikling har vært anerkjent siden. Den sier at de som er best egnet og mest tilpasningsdyktige, er de som overlever og får flest barn. I følge denne teorien betyr altså sprakende farger det samme som sterke, sunne hanner.

Juksepaver?

For er det virkelig slik at de mest fargesprakende hannene også er de sterkeste og sunneste? Kan det være at enkelte hanner klarer å jukse seg til et flott utseende?

Nå ser det ut som forskerne har lykkes i å komme nærmere et svar. De har nemlig funnet ut at en gruppe fargestoffer som kalles karotenoider fungerer på to måter i dyrekroppen. I tillegg til at de kan brukes til å lage sprakende farger i hud og fjær, bruker immunsystemet i kroppen karotenoidene til å bryte ned skadelige stoffer og motvirke sykdommer.

Det er planter som produserer karotenoider, og dyrene må spise planter eller insekter for å få dem i seg. Forskerne tror at når dyret har spist karotenoider, må kroppen gjøre et valg: Skal den bruke stoffene til å bekjempe sykdommer og skadelige stoffer, eller til å lage flotte fargemønstre? Hannene som har dårligst helse til å begynne med, må bruke flere av karotenoidene sine til å holde seg friske. De vil derfor ikke få så flotte farger som de sunneste hannene. Hunnene som skal velge partner, kan altså se av fargene hvilke hanner som er friskest. Det går altså ikke an å jukse seg til et flott utseende!

Publisert i Nysgjerrigper 2, 2001