Forandrer naturen på blunk

Hvis du har forsøkt å dyrke din egen frukt eller dine egne grønnsaker vet du at insektene ofte har forsynt seg grådig av dem. Av og til blir matvarene så ekle at du ikke orker å spise dem. Bøndene, som dyrker masse mat som skal selges til butikkene, sprøyter nesten alltid plantene med sprøytemidler for å holde insektene borte. Derfor ser frukten og grønnsakene i butikkhyllene lekker og fristende ut. Nå har forskerne lært seg å forandre på mark, fluer, lus og andre småkryp. De har lært seg å forandre på plantenes arvestoff, slik at epler, salater og gulrøtter kan produsere sin egen gift. Da blir de ikke lenger digg for insektene!

Byggeklosser

Men hvordan kan man egentlig forandre på det som lever ute i naturen? Vi har spurt Reidunn Aalen, som forsker på dette ved Universitetet i Oslo. – Vi mennesker har forandret på naturen i ti tusen år, forteller hun. – Bonden har hele tiden plukket ut det beste kornet til nytt såkorn, og han har brukt de beste melkekyrne til å lage nye melkekyr. Slik har kornet og kyrne blitt bedre og bedre. Men nå har vi lært oss en ny metode som forandrer planter og dyr nesten på et øyeblikk. – Hvordan går det an? undres vi. Reidunn forteller: – Alt som lever på Jorda er satt sammen av massevis av forskjellige byggeklosser. Disse kaller vi for celler. Inne i hver eneste av disse cellene ligger det en oppskrift som forteller hva cellen skal lage. Denne oppskriften kaller vi arvestoff. – Både mennesker, dyr og planter har fått ett sett med arvestoff fra mor og ett fra far, som igjen fikk sitt arvestoff fra sine foreldre. – Inne i arvestoffet finnes det flere tusen gener. Det er disse som er selve oppskriften på hvordan du og alt annet som er levende i naturen skal se ut – både utenpå og inni. Hvert gen har en spesiell oppgave. Ett gen kan bestemme at du skal få lyst hår, et annet at du skal ha brune øyne, et tredje at du skal få fregner på nesa. Sånn er det også med dyr og planter.

Flytter genet

Alt som lever i naturen, må kunne beskytte seg selv. Forskere har funnet ut at noen planter har et gen som lager en insektgift. Hvis planten har dette genet, blir den ikke spist av insekter. Poteter, tomater og andre planter som vi dyrker, har ikke slik insektgift. Men forskerne har nå funnet ut hvordan de kan «stjele» genet fra et ugress og plassere det inn i arvestoffet til for eksempel tomater. Siden mennesker er ganske forskjellige fra insekter, blir ikke tomaten giftig for oss. Synes du det hørs enkelt ut? Det er det ikke!

For at Reidunn skal greie å flytte et gen fra en plante til en annen, må hun ha hjelp. Den som hjelper henne er en spesialist på å flytte gener – en spesiell bakterie. Den klarer å ta inn i seg genet fra ugresset. Så kan bakterien flytte genet inn i tomaten. Dermed kan tomaten lage sin egen gift. Insektene vil ikke lenger spise den!

Det å flytte på gener er en oppfinnelse som kan brukes til mange ting. I fattige land blir barn ofte syke fordi maten deres inneholder for lite vitaminer. Nå har forskere lagd en ny type ris med et gen som gjør at risen lager masse vitaminer, og som kan gjøre barn friske.

Skummelt?

Mange synes det er skummelt at forskere nesten på et blunk kan forandre på det som naturen har brukt millioner av år på å lage. De er redd for at planter med forandrede gener kan lage rot i naturens eget system. Vi kan ikke være helt sikre på hva som skjer når vi forandrer planter eller dyr. Derfor må forskerne være veldig forsiktige.

Når vi får planter til å lage sin egen insektgift, så kanskje denne giften også ødelegger insekter som er nyttige for andre planter. Mange insekter er nemlig nyttedyr. Fordi vi ikke er helt sikre på hva som skjer, har Norge veldig strenge lover som bestemmer hva forskerne kan gjøre når de vil flytte gener. – Det er mye mer vi må finne ut, slik at vi ikke ødelegger naturen, sier Reidunn.