Evighetskalenderen

Primstaven var en enkel og presis kalender, skåret ut på en smal planke. Dagene var avmerket som korte streker. Over viktige høytidsdager var små tegninger symboler for dagen. Mange av symbolene var lette å forstå.

En vott symboliserte første vinterdag, en liten sol på vei oppover sto for vintersolverv. Vintersolverv er den dagen da sola «snur» på himmelen. Over streken for julaften kunne det stå en liten tegning av et drikkehorn. Det var nemlig vanlig å feire jula med hjemmebrygget juleøl!

Utskjæringer

Primstaven var skåret ut på begge sider. Vintersiden inneholdt datoene fra 14. oktober til 14. april, sommersiden hadde datoene for resten av året. Primstaven var det vi i dag kaller for en evighetskalender. Med en slik kalender kan du finne ut ukedagen for alle datoer uten å måtte kjøpe deg ny kalender hvert år.

Gregoriansk kalender

Den gang primstaven ble oppfunnet, brukte vi i Norge en tidsregning som kalles den julianske kalenderen. Kalenderen ble innført av den romerske keiseren Julius Cæsar for mer enn 2 000 år siden, og var ganske enkel å bruke og forstå.

For fire hundre år siden ble en ny kalender tatt i bruk i Europa. Den fikk navn etter den katolske paven som innførte den, Gregor 13. I Danmark og Norge ble ikke den gregorianske kalenderen tatt i bruk før år 1700. Kalenderen var annerledes og mer komplisert enn forgjengeren. Primstaven kunne derfor ikke lenger brukes til å beregne ukedager med, og vi sluttet å bruke den.

Almanakk

Da fantes det allerede et nytt hjelpemiddel: almanakken. Almanakken er en bok med opplysninger om hver dag i året. Faktisk var den første boka som kom ut i Norge en almanakk. Det var i 1643. Siden har det kommet almanakker hvert år. Og tidregningen vår følger fremdeles den gregorianske kalenderen!

Publisert i Nysgjerrigper 3, 1998