Eldgamle byggverk på dypt vann

Et rev (ikke en) er en slags haug eller ås nede på havbunnen. Revet stikker ikke opp over vannet, men sjøen er grunnere over revet enn over havbunnen utenfor. Et korallrev er bygd opp av koraller. Og koraller, det er små dyr som bygger sterke skjeletter. Du har kanskje sett et korallhalsbånd? Det er skjeletter etter døde koraller som er trædd på en tråd.

Selve koralldyret likner litt på en pose med åpningen opp. Bunnen sitter fast, på sjøbunnen eller på en annen korall. Åpningen er munnen til korallen, og rundt munnen har den en krans av fangarmer som den bruker til å skaffe seg mat med. På fangarmene sitter det tett i tett med nesleceller (akkurat som på trådene til brennmanetene). Neslecellene inneholder en gift som korallen bruker til å lamme byttet sitt med før den stapper det i munnen.

Jo flere vi er sammen

En korall bor ikke alene. Den lever tett, tett sammen med slektningene sine. Både gamle og unge, levende og døde. Millioner av koraller bor og lever sammen i store kolonier. Når en korall er blitt lang nok, deler den seg i flere greiner, akkurat som et tre. Men disse greinene er forferdelig tynne og ville knekke som fyrstikker hvis de stod alene. Heldigvis har korall-greinene en egen evne til å smelte sammen og støtte hverandre. Slik kan korallene bygge flere meter høye kolonier uten at de knekker sammen, og det kan fort ta flere hundre år. Da er de blitt så tunge at de nederste delene går i stykker. Dessuten blir de angrepet av små dyr som borer hull i skjelettet, og etter hvert blir de døde korallene til et fast og hardt lag der nye korallarver kan slå seg ned. På den måten vokser korallrevene, sakte, men sikkert.

Byggverk i Trondheimsfjorden

I havet utenfor Trøndelag har forskere funnet korallrev som er 8600 år gamle. På den tida har de klart å bli 35 meter tykke. Men det er bare den ytterste meteren som er levende.

Lophelia pertusa er en dypvannskorall som vanligvis lever så langt nede i havet at dykkerne må ha spesialutstyr for å komme ned til den. Men i Trondheimsfjorden kan du finne den på 30 meters dyp. Det er kanskje fordi den ikke liker å ha det for lyst. Vanligvis må den langt ned i havet for å få det passe mørkt, men akkurat i denne fjorden slipper ikke vannet gjennom så mye lys. Det er fordi elvene som renner ut i Trondheimsfjorden, har med seg så mye støv og sand og annet smårusk at vannet blir grumsete. Og akkurat passe mørkt for Lophelia pertusa.

Publisert i Nysgjerrigper 4, 2000