Det banker i berget

Det er også jeg, og oi!, så morsomt det er. Da får det ikke hjelpe at himmelens sluser har åpnet seg og regnet siler ned. Selv om det ikke er gull Martin har funnet, viser det seg at Slemmestad er den rene geologiske gullgruven. Folk som hamrer i fjellet, er ikke et ukjent syn på Slemmestad. Området er helt spesielt i Norge, her finnes store forekomster av fossiler i bergarter fra den gang jorda var ung.

Vi er med på Forskerfabrikkens første, store høstutflukt, som samler et trettitalls barn og noen av familiene deres. De voksne er vel så ivrige som barna.

Litt av hvert
		Trilobittene døde ut for mer enn 200 millioner år siden. De levde i havet der de svømte eller krøp rundt på bunnen. Blekksprutene er de eldste dyrene som fortsatt lever på jorda. Den tropiske blekkspruten nautilus er den eldste etterkommeren. Som blekksprutene fra oldtiden, har den et utvendig skall med mange kamre. Etter hvert som dyret vokser, flytter den seg over i et nytt og større kammer. Brachiopodene lever fortsatt i dag, blant annet utenfor norskekysten. De likner muslinger. Jorda er omtrent 4,6 milliarder år gammel. De eldste fossilene vi kjenner er fra encellete organismer i 3600 millioner år gamle bergarter. Interessert i geologi og fossiler? Besøk Slemmestad geologisenter, som deler lokale med biblioteket. Du finner opplysninger på Internett: Geologisenteret

Trilobitter og blekkspruter

Fossiljakten konsentrerer seg om tidsperioden kambrosilur. Kambrosilur er betegnelsen på periodene kambrium, ordovicium og silur fra jordas oldtid (mellom 410 og 550 millioner år siden). Vi jakter først og fremst på trilobitter, blekkspruter og brachiopoder. Trilobittene ble sist sett på jordas overflate for 200 millioner år siden. De levde i havet, der de svømte eller krøp rundt, den gang hele Norge var dekket av hav. Blekksprutene og brachiopodene lever fortsatt på jorda.

Fossiler fra urtiden

Det bankes innbitt og hakkes i et voldsomt tempo. Brage er 10 år og en av de ivrigste denne lørdagen, han hakker og meisler seg god og svett. – Vet du hva? sier han og ser lurt opp på meg. Jeg har kjøpt en liten, hel trilobitt som er 540 millioner år gammel. Jeg har den hjemme, og jeg har kjøpt den fra USA for massevis av dollar. Ja, og så har jeg en annen, en liten blekksprut som er krøllet sammen, og så har jeg avtrykk av …

Joda, han vet godt hva han snakker om, og jeg har en følelse av at han kommer til å utvide samlingen sin i dag, så ivrig som han er.

Oda, 11, har også et godt tak om meiselen. Hun har funnet seg et kalkfjell fra jordas oldtid, med stein som er mer enn 500 millioner år gammel. Hun er ikke helt sikker på hva hun hakker etter, men gøy er det uansett. Og på en dag som dette gjør det ikke noe å bli møkkete. Det synes ikke Frederikke og Thea heller. De synes det er verre med alle edderkoppene som kryper og kravler. – Æsj! Enda en!

Juveler i sikte

Det viser seg at jeg får rett når det gjelder samlingen til Brage. For her kommer han med en trilobitt som han har hakket fram med liv og lyst fra fjellsiden. – Se her! Se der! Den satt der! Han peker og fekter og viser stolt fram sin siste ervervelse, et snegleliknende fossil. Ekspedisjonsleder Hanne tilkalles, og kan konstatere at funnet virkelig er en trilobitt.

Det er likevel 11-årige Markus som finner juvelen på denne fossilturen. – Se! Jeg fant en blekksprut! Flere av de andre stimler sammen, og ser både oppglødd og slukkøret ut på samme tid. Denne blir det vanskelig å overgå. Eller?

– Mamma! Ma-maaaaaa! Jeg har funnet diamanter! Denne gang er det åtteårige Stian som er sikker i sin sak. – Du lyver, roper et av de eldre barna.

For ingen har noen gang funnet diamanter på Slemmestad. Men det gjør kanskje ikke noe å la fantasien spille fritt. Stian har nemlig funnet et fossil han, og for en fossilsamler er det for rene diamanten å regne.

Publisert i Nysgjerrigper 5, 2002