DAB-man - fremtidens radio

Foto: PhotoDiscDAB-radioen er fremtidsradioen. Radioen er faktisk rett rundt hjørnet, for om to-tre år er den hjemme hos deg. Du tviler kanskje, men vi har hørt på radioen hos Jørn Jensen i NRK Futurum. – Og den er noe helt annet! Jørn tenker, forsker, bygger, klikker, vrir på knotter og utvikler stadig nye finesser til fremtidens radio.

Tenk deg forskjellen mellom en skrivemaskin og en pc, og en cd og en cd-rom. Tenk så mye mer du kan se, høre og gjøre med pc-en og cd-rom-en! DAB-man blir som cd-rom-en: Den har nemlig ikke bare lyd, men også bilder og mange ”klikkemuligheter”.

Mobil-størrelse

Jørn viser en tenkt DAB-radio på dataskjermen sin. Den ser ut som en liten mobiltelefon, med display med knapper og liten skjerm. Fra radioen toner Larger than life med Backstreet Boys. Et tastetrykk, musikken tones ned, og en stemme forteller hvem som synger sangen. Over displayet tikker tekst med lenke til Backstreet-guttas hjemmeside på Internett og full turnéliste.

Jørns forskningsradio gjør det også mulig å koble kanaler sammen. Er du inne på en musikkanal, kan du koble inn værmeldingen fra en annen kanal og beholde musikken i bakgrunnen.

Tilbake i tid

Hvis favorittprogrammet ditt går mens du er på skolen, kan du når som helst på døgnet høre på programmet. Vel å merke i etterkant av sendingen! Er du på trening mens Ti i skuddet har sending, kan du spole deg tilbake til programmet med DAB-man-en din. Lurer du på om den siste sangen til Aqua er blant sangene som skal kjempe om å komme inn på lista, er du bare et tastetrykk unna denne informasjonen. Sendes det musikk du ikke liker, kan du ved hjelp av knapper spole deg nærmere fremtiden. Du vil også kunne sende mobilmeldinger til en automatisk svartjeneste for å spørre om favorittsangen din kommer i løpet av sendingen. Du vil umiddelbart få tilbakemeldingen: Around the World med Aqua, kl. 16.17!

Radio med bilder

Ønsker du å se hvordan programlederen ser ut, kan du trykke frem bildet hennes i radioens vindu. Kommer du for sent til et program, kan du få informasjon om hvem som blir intervjuet eller om programmet ellers kommer til å by på noe du har interesse av. Som du skjønner: Det lønner seg å holde seg på bølgelengde i tiden fremover!

Slik fungerer DAB-radioen

På norsk betyr DAB ”digital kringkasting av lyden”. Når noe kringkastes sendes det fra én til mange. Å digitalisere betyr å omgjøre lyd eller bilder til tall. Bare to tall faktisk: 0 og 1! I radiosammenheng foregår dette ved at en mikrofon måler lydbølger flere tusen ganger i sekundet og omgjør målingene til tallene 0 eller 1. Når lyden er blitt til slike tallkoder, kan den sendes ut gjennom lufta som små databiter.

Lyden sendes gjennom atmosfæren, luftlaget rundt Jorda. Her finnes det nemlig usynlige bølger som er elektriske og magnetiske og som både lyd og bilder kan ”flyte” på. I dag sendes lyden stort sett analogt. Det vil si at lydbølgene som skapes når noen snakker i radiostudioet, blir kopiert og sendt ut fra store sendere. Senderne kaster fram lyden til neste store sender: Nesten som når du kaster en snøball med stor kraft; den suser et godt stykke gjennom lufta inntil den ikke har mer kraft og ramler til jorden. Med mindre noen står og tar imot og kaster snøballen videre, slik som radiosenderne gjør med lyden. Lyden kan du og jeg hente ned fra lydbølgen, eller frekvensen, ved hjelp av en radioantenne. Frekvensen for analog lyd heter FM.

I Norge er det staten som eier disse luftbølgene – eller frekvensene. Lufta er med andre ord ikke for alle! Det finnes mange forskjellige frekvenser, men det er trangt om plassen nå for tiden. Det tar plass å sende mobiltelefonstemmene våre og internettsider gjennom lufta. Av og til blir det så trangt at du ikke får plass i ”lydlagene” i lufta.

DAB-fordeler

En av fordelene ved DAB er at digital lydoverføring tar mye mindre plass enn den analoge. Dessuten blir FM-frekvensen frigjort til annen overføring av data. Istedenfor å kaste fram lyden på lydbølger, sendes den heller som små datakoder. Når du peiler radioen inn til DAB-frekvensen, klarer den å knekke disse datakodene bestående av 0-er og 1-ere og omgjøre dem til lyd.

Digital lyd er dessuten ”skurre-sikker”! Lyden du mottar kan kopieres og sendes videre uten at lydkvaliteten blir dårligere! Som nevnt, gir DAB-frekvensen mange muligheter til overføring av annet enn lyd.

LITT MER ...

SVVWWOOOM! 0-0-0-1-0-1-1-0-1-0-0-1…. Lydkodene fyker i rakettfart gjennom lufta. Du synes kanskje det går raskt på Internett hvis du har ISDN-linje hjemme. ISDN-linjen klarer å overføre 64 kB (kilobytes) – sekstifire tusen dataenheter i sekundet. Småtterier i forhold til DAB-radioens overføringshastighet av data, 1200 kb (én million to hundre tusen små databiter i sekundet). Litt komplisert kanskje, men kjapt går det i hvert fall!

12 MILLIONER RADIOER: Har du din egen radio? Du er i så fall ikke den eneste: Det finnes 12 millioner radioapparater i landet vårt! Med 4,5 millioner mennesker i Norge – stor eller liten, ung eller gammel – kan du jo selv regne ut hvor mange det blir på hver og en.

INTELLIGENT RADIO: Radioen vil bli enda nyttigere for bilkjørere, og radio og kart vil henge nært sammen. DAB-radioen kommer til å bli så intelligent at den skjønner hvor du befinner deg, og kan automatisk sende deg melding dersom det har vært en trafikkulykke litt lenger fram fra der du befinner deg, og gi deg forslag til å ta en annen vei.

BITREDUKSJON: Dataoverføring tar plass. Etter lyden er blitt til tall og data, ”leser” datamaskinen hvilke databiter som kan kastes bort uten at ørene våre merker forskjell. Dette kalles komprimering eller bitreduksjon. Bitreduksjonen er viktig for å spare plass, og gir DAB-frekvensen mulighet til å sende annen data enn lyd. Dette er for eksempel tjenestene der du kan se hvilken artist som spiller, og lenker til Internett.

ANALOG OG DIGITAL: Bladet NYSGJERRIGPER, er et analogt medium, mens www.nysgjerrigper.no på Internett er digitalt. Bladet blir liksom ikke like fint hvis du klipper i det, og blir lurvete hvis du blar i det hundre ganger. NYSGJERRIGPER på nett, derimot, vil beholde samme kvalitet uansett hva du gjør. Du kan til og med kopiere tekst (og kanskje enkelte bilder – der det er lov!) og beholde samme kvalitet som den som ligger på nettet.

Publisert i Nysgjerrigper 2, 2000