C U L8R

16. jan 2004 00:00

Skriftlige samtaler? I løpet av få år har barn og unge skapt et nytt språk ved å ”snakke med tekst”. Forskere studerer nå nettspråket – språket vi bruker i tekstmeldinger og e-post, når vi chatter eller er på nettsider.

Eksempler på nettspråk

Forkortelser av uttrykk som består av flere ord, er typisk for nettspråket: (Forkortelse av de første bokstavene i uttrykkene kalles akronymer.)

"GN" (god natt), "VGID" (veldig glad i deg), "JED" (jeg elsker deg), "RTM" (ring til meg), "SS" (smiler søtt)

Muntlig tale kan bli uttrykt som enkeltbokstaver, ord eller tall:

"D" (det), "OXO" eller ”OXÅ” (også), "LR" (eller), "QL" (kul), "4" for engelsk "for"

Engelske forkortelser av uttrykk som består av flere ord, er også vanlig i Norge:

"LOL" (laughing out loud), "B4N" (bye for now), "U2" (you too), "C U L8R" (see you later), "GR8" (great)

... eller i en hel setning:

"E D PRT L8R" – er det party later?

 
 
Nettspråket har mange forkortelser, som "D V J OXÅ" og "RTM" (ring til meg), eller engelske som "C U L8R". Vi bruker muntlige måter å skrive på, som "æ" for jeg, og slenger gjerne på smilefjes, som ":)" og ":(".

Raske meldinger

Med få bokstaver eller tegn får vi sagt mye på liten plass på mobilen. Når vi skriver forkortet, går det raskere å sende meldingene våre. Det går nok ikke så fort som å snakke, men det er ikke mye om å gjøre. Mange sender jo tekstmeldinger istedenfor å snakke i telefonen. Nettspråket blir med andre ord en slags skriftlig samtale.

Forandrer seg raskt

Nettspråket er ganske nytt. Det er lagd av de unge etter 1990. Før 1995 fantes det ikke tekstmeldinger på mobiltelefoner. Og først på siste halvdel av 1990-tallet ble det vanlig med chatting på Internett.

Nettspråket forandrer seg hele tida, og er veldig forskjellig fra det skriftspråket voksne har vært vant til å skrive. Vi ser stadig nye ord og forkortelser, og nye smilefjes. Det har også gått litt sport i å finne på nye måter å skrive på, eller å ta i bruk det siste nye. Mange syns det er morsomt å skrive på dialekt og på engelsk. Kanskje er du en av dem som er med på å skape nettspråket?

Forskerne har sett at de som bruker nettspråk, gjerne gir språket et personlig uttrykk – for eksempel ved å forkorte ord eller gjengi muntlig tale på en original måte. For eksempel: "tazte", ”klemz” eller "ey" (hei).

Publisert i Nysgjerrigper nr 2/03

Sist endret: 16.01.2004

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Knut van der Wel 

RSS strøm
Hva er RSS?