Brikker i øyet

Øyet fungerer omtrent som et kamera. Lyset som går gjennom linsen, treffer netthinnen i stedet for en film. Netthinnen er ømfintlig for lys, akkurat som filmen. Lyset blir tatt imot av lysmottakere i netthinnen, og gjør det om til elektriske signaler ved hjelp av nerver som ligger bak. Nervene sørger for å sende signalene til hjernen gjennom synsnerven. Her blir bildet framkalt, så egentlig er det hjernen som ser for oss.

Den delen av netthinnen hvor vi ser skarpest, kalles den gule flekken. Noen øyesykdommer gjør at det lysømfintlige laget i den gule flekken i netthinnen blir skadet. Dette er den vanligste årsaken til svaksynthet i Norge. Når lysmottakerne i netthinnen blir ødelagt, blir forbindelsen mellom øyet og hjernen brutt. Amerikanske forskere prøver nå å erstatte den ødelagte delen av netthinnen med en elektronisk brikke. En slik liten brikke har mellom fire og fem tusen mikroskopiske solceller. Brikken er laget et stoffet silisium, som blant annet finnes i sand, glass og datamaskiner. Denne brikken opereres inn bak i øyet. Når lyset treffer de mikroskopiske solcellene, gjøres det om til tusenvis av små, elektriske signaler som stimulerer nervene i netthinnen. Deretter sendes signalene gjennom synsnerven til hjernen. Den skal ikke kunne «se» om signalene kommer fra mikroskopiske solceller eller naturlige lysmottakere i netthinnen. Drivstoffet til brikkene er bare lys, derfor er verken ledninger eller batterier nødvendig. Foreløpig er brikkene bare testet på blinde dyr, og virker bare i en begrenset periode. I løpet av ett år blir de trolig testet på mennesker.

Minivideo

Det finnes andre muligheter for å lage reservedeler til øyet. En gruppe forskere bruker et lite videokamera til å ta bilder, kode dem og sende dem med en liten laser til en brikke som er operert inn i øyet. I brikken er det lysfølere som kalles fotosensorer. De gjør om lys til elektriske signaler for å stimulere nerver og overføre bilder til hjernen. Videokameraet og laseren er så små at de lett kan monteres på briller. At fotosensorer gjør om lys til elektriske signaler, kalles fotoelektrisk effekt. Den berømte fysikeren Alfred Einstein fikk Nobel-prisen fordi han forklarte denne effekten. Den opptrer i mange dagligdagse situasjoner, for eksempel i kalkulatorer med solceller, videokamera eller i fotoceller som får klokka til å plinge når du går inn i en butikk.

Publisert i Nysgjerrigper 3, 2000