Årets Nysgjerrigper 2004: Hvorfor står det så mange gamle, rustne kjøretøy på Sandland?
07. jun 2004 23:00
De seks elevene i 1.–4. klasse ved Sandland skole i Finnmark lurte på hvorfor det er så mange gamle, rustne kjøretøy der de bor. For prosjektet sitt gikk de helt til topps i Årets Nysgjerrigper 2004.
Av de seks elevene i 1. til 4. klasse ved Sandland skole i Finnmark. Vinner av Årets Nysgjerrigper 2004.
Dette lurer jeg på!
Høsten 2003 skriver en journalist om fraflyttingen fra Loppa kommune. Mens han arbeider med reportasjen, legger han merke til en grønn buss som står forlatt ute i marka. Journalisten henvender seg til Sandland skole for å høre om noen av de forskerglade elevene kan finne ut hvorfor. De tar utfordringen på strak arm for alle har sett bussen og lurer på hvorfor den står der.
På vei ut for å inspisere bussen, observerer elevene mange andre rustne kjøretøy og gammelt skrap langs veien. Forskningsprosjektet er i gang: Hvorfor har vi så mange gamle, rustne kjøretøy på Sandland?
Hvorfor er det slik?
Kan det være fordi:
- Noen liker rustne kjøretøy
- Noen tar vare på rustent kjøretøy for å bruke delene til å reparere et annet gammelt kjøretøy
- Noen gidder ikke ta gamle kjøretøy til søppelplassen
- Fordi det er dyrt å sende kjøretøy som ikke virker til skraphaugen
Legg en plan for undersøkelsen!
Aller først vil de gjennomføre en undersøkelse blant alle på skolen, hjemme og hos andre som bor på Sandland. De må registrere og måle alle de rustne, gamle kjøretøyene. De ønsker å ta bilder og måle for å finne ut hvor langt det blir hvis de setter sammen alle kjøretøyene etter hverandre.
Vrak havner normalt på søppelfyllingen i Alta. Dit vil de veldig gjerne dra for å intervjue de som jobber der. Men det er langt å reise dit, og turen koster mange penger. De søker derfor om pengestøtte fra Nysgjerrigper-fondet – som de får innvilget – og forbereder besøket. Elevene ønsker blant annet å finne ut hvem som tar ansvaret for at rustne kjøretøy og skrap blir levert søppelfyllingen. Koster det mye? Og hva skjer med kjøretøy som leveres på fyllingen?
Ut for å hente opplysninger!
De unge forskerne gjennomfører spørreundersøkelsene og starter registreringen av kjøretøy. De kommer over flere og flere rustne, forlatte kjøretøy. Biler, traktorer og campingvogner … til sammen registrerer de 49 kjøretøy som stort sett står forlatt ute i naturen. Hvert kjøretøy får et nummer, de tar bilder og skriver opp hvilken tilstand kjøretøyene er i. Det anmerkes mange knuste ruter, punkterte hjul, rust og bulker i skjemaene. Når de har målt 35 av de 49 kjøretøyene har de allerede brukt mer enn 155 meter garn.
Søppelfyllingen viser seg å ligge svært langt unna. Først etter to timers fergetur og 14 mils kjøring er de framme i Alta. Der finner de ut at rustne kjøretøy kan kjøres til et deponi nærmere Sandland enn fyllingen i Alta, og selv biler som har vært avskiltet i mange år får man 1500 kroner for å levere. Men man må selv sørge for transporten.
En gang i året kommer en maskin som presser kjøretøyene til små klosser. Klossene blir sendt til Tyskland der de blir til spiker og annet nyttig. Den mest interessante opplysningen de får vite om, er at det var en stor kjøretøyinnsamling året i forveien som kommunene betalte for. 400 tonn kom inn fra Vest-Finnmark. Men fra Loppa kommune ble det leverte få kjøretøy fordi kommunen hadde for lite penger.
Etter turen til Alta har de mye å snakke om. Ikke minst må de finne ut om kommunen var med på bilinnsamlingen året før – eller ikke.
Dette har vi funnet ut!
Spørreundersøkelsen styrker hypotesen om at rustne kjøretøy ikke blir fjernet fordi folk ikke gidder å ta det til søppelplassen, og at det er for dyrt og for langt å sende til søppelfyllingen.
Ordføreren bekrefter at kommunen har dårlig økonomi, men skriver at eierne av etterlatte bilvrak er ansvarlig for å fjerne disse. Hvis elevene hjelper kommunen å finne ut hvem som eier bilene, vil de være behjelpelig til å sette press på eierne. Avfallsselskapet på sin side forteller at vrak uten kjent eier har kommunen ansvar for å fjerne – noe som koster 500 kr per vrak. De lover på sin side å legge press på kommunen for å få fjernet kjøretøyene. Med slike lovnader, lover det godt for en ”rustfri” kommune.
Fortell til andre!
Prosjektet har altså ført dem over på et nytt prosjekt som handler om hvordan de kan få de rustne kjøretøyene vekk fra Sandland. Elevene gleder seg allerede til å gå i gang med neste prosjekt.
Forskerne lager en oversiktlig rapport med tegninger, bilder, tabeller og rapporter, og garnet de har brukt til å måle kjøretøyene med, lager de kunst av. Ikke overraskende blir kunstverket en rusten bil.
Elevene vinner prisen Årets Nysgjerrigper 2004 for sin imponerende og samfunnsnyttige forskning. Tirsdag 8. juni 2004 mottar de Nysgjerrigper-prisen av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet under en prisseremoni i Frognerparken.
Se hele prosjektet som pdf-fil.
For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.
Sist endret: 07.06.2004