Årets Nysgjerrigper 1999: Hvorfor flyter båter?

Av 1. og 2. klasse ved Pollen skule. Årets Nysgjerrigper 1999.

Dette lurer jeg på!

Idémyldring i klassen: Hvorfor har noen snegler hus på ryggen? Hva får hjertet til å banke? Hvorfor er det ikke lyst om natten? Hvorfor flyter båter? Med lærers veiledning velger de sistnevnte problemstilling, da elevene ved Pollen skule er vokst opp med sjø og båter rundt seg.

Hvorfor er det slik?

Kan det være fordi:

- det er noe under båtene som får dem til å flyte? (Planker eller plast – det flyter jo, gjør det ikke?)

- det er propellene som får båter til å flyte?

- det svømmer fisker under og holder båtene?

- det er noe med baugen?

- det ligger noe inni båter som får dem til å flyte?

- det er noe med fasongen?

- det er masse luft inni båter?

Hypotesene er for mange til at elevene kan snakke seg til enighet. Det blir derfor avstemning – de hypotesene som ikke blir prioritert skal de heller se litt på underveis. De fleste elevene mener at fasongen på båtene kan ha noe å si for flyteegenskapen. Denne hypotesen blir utgangspunktet for det videre arbeidet.

Legg en plan for undersøkelsen!

Mest av alt vil de gjøre praktiske forsøk. Mange planer diskuteres, til og med ønsket om å lage en båtmodell! Men de vil også spørre sine foreldre, fiskere og båtbyggere.

Ut for å hente opplysninger!

- Hva flyter og hva flyter ikke? Læreren får tak i en stor balje som plasseres i klasserommet. En hel rekke gjenstander fra klasserommet og skolegården må til dyst for å teste ut flyteegenskap: kritt, pekestokk, tegnestifter, gipsfigurer, svamp, tusj, bark – for å nevne noe. Elevene lager et skjema og skriver opp navnene på gjenstandene. Her krysser de av for om gjenstanden flyter eller synker.

- Gjennom forsøkene registrerer barna at noen gjenstander presser vekk mye vann og andre lite. Dette skriver de også opp og rangerer på en skala fra en til fire. De observerer blant annet at en saks presser vekk mye mer vann enn en klump kitt.

- Etter forsøkene stopper læreren opp for å diskutere observasjonene med elevene. Etter hva de har observert til nå tror 6-7-åringene at gjenstander som er lette og brede flyter. De vet at vekt og fasong på båten er viktig, og tror at vekten må være lav og fasongen bred. Dette sjekker de ut ved å bruke et bredt kamskjell som ”båt”. Kamskjellet laster de med ulike gjenstander.

- Storøyd registrerer de blant annet at ”båten” klarer en last på 373 nåler, en limstift, tre telys, tre steiner og 21 legobrikker før den går til bunns.

Johannes, fisker og tidligere lærer, kommer på besøk. Han forteller om de første båtene vi kjenner til og hvordan jernplater som formes til båtfasong kan flyte. Johannes forteller også at det finnes båter av stein som flyter.

De vet nå at båter av jern, stein og tre flyter, men ikke hvorfor. Vi går inn i deler av samtalen fisker Johannes har med elevene: (…) Johannes løfter Sindre, en av elevene og spør: "Klarer Andreas å løfte Sindre?! Barna svarer: "Nei!!" Johannes: "Klarer han det i badebassenget?" Taushet. Johannes svarer selv: "Han klarer det kanskje med én hånd!!" Marte: "Vannet er under ja. Da er det derfor båter flyter. Jeg tror vannet er sterkt." Johannes: "Ting blir lettere i vann. Hvor tung er Marte?" Marte: "25 kilo". Johannes: "Hvis vi senker Marte ned i et helt fullt badekar, hva skjer da?" Karoline: "Vannet stiger og renner over". Johannes: "Hvis jeg har en tømmerstokk i et fullt badekar presser stokken vekk noe vann? Steinbåter presser vekk vann, tømmer presser vekk vann, mennesker presser vekk vann: Ja, alt presser vekk vann når det blir senket ned i det." (...) Elevene skriver om hva de har lært fra samtalen og former kitt i båtform. Jammen flyter det ikke da!

Blir virkelig gjenstander lettere i vann? De utfører to forsøk. Først plasserer de en seks kilo tung stein i en tønne. Uten særlig anstrengelse klarer barna å løfte denne stenen når den er under vann. Over vann er den blytung! Siste forsøk utfører de i en svømmetime. De tar Johannes på ordet, og opplever at de faktisk klarer å løfte et voksent menneske som befinner seg under vann.

Til slutt i prosjektet tar de kontakt med båtbyggere for å se hvordan de konstruerer båter.

Dette har jeg funnet ut!

De praktiske forsøkene som de selv har styrt, har gitt elevene forståelse for Arkimedes lov, som de fleste 1. og 2. klassinger ellers ville hatt vanskelig for å forstå. Legenden sier at da Arkimedes la seg i badekaret oppdaget han at kroppen presset vekk like mye vann som dens egen vekt . . . før han sprang naken ut av huset og ropte Eureka!

Barna har fått bekreftet hypotesen om at båtens fasong har noe å si for flyteegenskapen. De har også fått avkreftet mange av de andre hypotesene som er sjekket opp underveis i arbeidet.

Gjennom hele arbeidet har elevene fått forståelse for den vitenskapelige metoden de har benyttet ved å stoppe opp og reflektere over observasjonene.

Fortell til andre!

Klassen lager en fargerik og fyldig rapport med bilder de har tatt og tegninger de har laget underveis. Som vinnere av Årets Nysgjerrigper-konkurransen 1999 får de også mye oppmerksomhet i lokale og nasjonale media.

Læreren uttaler at hun har lært mye om å organisere et vitenskapelig prosjekt. Slitsomt var det innimellom; det ble både oversvømmelse i klasserommet og våte sokker.

Også elevene kommenterer: “Ikke alle har vært like flinke forskere. Noen har oppført seg som apekatter, vært bråkete og tøysete. Men de fleste har forsket veldig bra.”

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.