Hvordan kan vi få matte til å være mindre teoretisk og mer praktisk?

Av 5.-7. klasse ved Tverlandet skole i Leirfjord i Nordland. Vinnere av Matematikkprisen i Årets Nysgjerrigper 2012. 

Dette lurer jeg på

Skolen arbeider med entreprenørskap knyttet til jordbruksnæringen der de bor. De opplever at de har mye praktisk matematikk når de er ute på gårdene. Dette arbeider de videre med i matematikktimene på skolen. I år ønsker de å lage en matematikkbok knyttet opp mot emner og mål i skolens lokale læreplan og sette det opp mot matematikkverket de bruker på skolen. De velger å arbeide med hele tall, statistikk og sannsynlighet, måling og brøk.

Veiing av sekker med sagflis.
Foto: Tverlandet skole

Hvorfor er det slik?

Elevene tror at de lærer matematikk bedre når de gjør det praktisk, at det blir morsommere og at de husker bedre. Når de skal lage en mattebok må de finne på ting selv, noe de tror de lærer mer av. De tror også det å jobbe i grupper er positivt, og at de vil lære av hverandre.

Plan for undersøkelsen

De vil velge ut et kapittel fra matematikkboka som de skal jobbe med. Arbeidsdagene på gårdene vil bli brukt til å gjøre forberedelser til matteoppgavene. Forberedelsene vil igjen brukes til å lage oppgaver av. De vil lage fasit til alle oppgavene. Egne matematikkbøker blir et viktig hjelpemiddel. Bilder og tegninger er også nødvendig. Layoutarbeidet vil komme etter hvert.

Kvarte og halve vendinger på hesteryggen hjelper elevene i brøkarbeidet.
Foto: Tverlandet skole

Hente opplysninger

En viktig del av arbeidet er å finne ut hvordan boken skal se ut. Hvilke kapitler, og hvordan disse skal bygges opp.

Til kapittelet om hele tall bruker 5. klasse hestene som materiale for oppgavene. Her handler det om å måle hestens brystomfang og ut fra dette regne ut hvor mange kilo hesten veier. Her har de data fra året før som hjelper. De lager også oppgaver om ridebanen, traktoren, temperatur og finner på noen spill og oppgaver. Siloen på gården blir også åsted for oppgaver med hele tall i 6. klasse.

I kapittelet om statistikk bruker 5. klasse opplysninger om hestene, grisene og noe av utstyret på gården som grunnlag for å lage oppgaver.

I kapittelet om sannsynlighet lager 6. klassingene oppgaver som omhandler kyrne, silo og gjerdepåler. De lager dessuten et mattespill. 7. klasse lager tabeller og diagrammer som har med kyrne og melkeproduksjonen på gården.

Elevene måler opp en forkasse.
Foto: Tverlandet skoleI kapittelet om måling handler det om omkrets, areal og målestokk for 5. klasse. Ulike redskaper fra gården blir målt. For 6. klasse er det vekt, volum, måleenheter og tid. Ulike redskaper og rom på gården er grunnlag for oppgaver. For 7. klasse er det areal, volum, tidsregning og sammenheng mellom vei, fart og tid. Utstyr som traktorhjul, melketank, og innvendig og utvendig silo handler det om.

I brøkarbeidet sitter de blant annet på hesteryggen og regner ut kvarte, halve og hele vendinger på hesteryggen.

Dette har jeg funnet ut

Layoutarbeidet er omfattende og lærerikt. Elevene lager boken ferdig til trykk. De har hatt det morsomt med arbeidet, slik de trodde, og de mener selv at de har lært mer matematikk ved å arbeide på denne måten.

Les hele rapporten her.

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne artikkelen