Hvorfor klør vi?

Av 4D ved Eiksmarka skole i Bærum i Akershus. 2. pris på småskoletrinnet i Årets Nysgjerrigper 2012. 

Dette lurer jeg på

I 4D går det 10 nysgjerrige jenter og like mange gutter. I år har de bestemt seg for å forske på kløing. Hvorfor begynner vi å klø? Riktignok ikke på stikk av mygg eller andre småkryp, for de vil ikke slippe inn slikt i klasserommet. De vil forske på vanlig kløe som kommer nesten av seg selv. For eksempel av klær når de blir varme.

Hvorfor er det slik?

Barna har veldig mange teorier om hvorfor de klør. Etter veiledning og hjelp fra læreren, synes de at disse fire hypotesene virker gode å arbeide videre etter:

• Vi klør fordi vi tenker på det og snakker om det.
• Vi klør når vi har på oss ull og andre stoffer.
• Kløe er kroppens måte å si ifra om at det er noe den ikke liker - et slags kroppssignal.
• Vi klør når huden er tørr, våt, varm eller skitten.

Plan for undersøkelsen

Elevene starter arbeidet i grupper, én gruppe for hver hypotese. Tenker-på-og-snakker-om-gruppen ønsker å besøke en naboklasse og lese en historie som handler om kløe. Noen skal ha i oppgave å observere gruppen og notere om elevene klør eller ikke.

Og hva skjer hvis de forteller en historie til noen samtidig som de klør seg selv?

Gruppen som skal teste om klær klør, vil ta med seg mange typer klær og teste disse.

Kløe som kroppssignal-gruppen vil lese i bøker og se film for å finne sine svar. Gruppen vil også sende brev til en lege.

Gymtime med ullklær.
Foto: Eiksmarka skole

Hente opplysninger

Tenker-på-og-snakker-om-gruppen leser kløehistorien, og så mange som 13 av 20 elever klør mens de hører på. Tre elever observerer. Gruppen bestemmer seg for å undersøke i enda en klasse. Til sammen er det 30 av 42 som klør, læreren inkludert. De går til to 2. klasser for å lese og klø seg selv samtidig. Omtrent like mange klør som under kløhistorien uten kløing. De ber læreren sjekke om elevene også klør når de bare leser eller noe sånt, og da er det nesten ingen som klør lenger.

Det testes ut klær av ull, fleece, strikkete luer, gensere med høy hals og med og uten merkelapper. De vrenger gensere, gnikker og gnir og tester hvordan det føles ut ulike steder på kroppen. Det stikker på kroppen, stort sett over alt. Gruppen sjekker også hvordan ulike klær ser ut i mikroskop.

De ser filmer og leser i bøker. Ikke noe av dette gir direkte svar på det de lurer på. Men de lærer mye om huden, blant annet at den er kroppens største organ og veier sju prosent av kroppsvekten.

Gjennom lupen kunne elvene se hva som skjer med huden når den blir kilt.
Foto: EiksmarkaElevene gjør også forsøk med fjær og lupe. De går sammen to og to. De ser at huden trekker seg sammen, får nupper og gåsehud. En får hvite prikker i huden og begynner å klø. Kanskje er han allergisk?

Vi klør når huden er tørr, våt, varm og skitten: Denne gruppen gjennomfører en spørreundersøkelse. De gjør også mange ulike forsøk, blant annet smører de inn huden med gjørme.

Dette har jeg funnet ut

Elevene mener at de fleste hypotesene stemmer. Elevene mener det er sannsynlig at man blir påvirket av å høre en kløhisorie. Men de har ikke gjort undersøkelser av hvordan elever oppfører seg hvis de sitter og lytter til en ikke-kløhistorie. Det burde de ha gjort, synes de selv. 

Studier av ullgenser i mikroskop.
Foto: Eiksmarka skole

I mikroskopet har de sett at ullgensere har lange tråder. De tror dette kiler dem så de begynner å klø. Elevene skriver også at "kløe er et svakt smertesignal hvor huden forteller oss at det er noe den ikke liker." Gjennom litteratur har de lært at det er smertefølere i lærhuden som gir signaler videre om at det klør. De mener også eksperimentene deres viser at det klør når man blir skitten og når huden er våt. 

Les hele rapporten her.