Haldenkanalen

Av 7B ved Marker skole i Marker/Østfold. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2012.

Hele klassen har Haldenkanalen som prosjekt. Her er det mye spennende å forske på, det er mange ting elevene lurer på som har tilknytning til kanalen. Klassen deler seg i fire grupper som hver vil forske på ulike spørsmål:

• Hvorfor blir de forskjellige bade-/rasteplassene i vassdraget vårt så ulikt besøkt?
• Hvorfor er vassdraget vårt så populært for tyskere?
• Hva ble "kjerraten" i Otteid brukt til?
• Hvor har de ulike øyene/holmene/buktene i vassdraget vårt fått navnene sine fra?

Gruppen som forsker på bade-/rasteplassene har sett at det på noen strender er mange mennesker, mens det andre steder er få eller ingen. De tror mulige årsaker kan være om det er sand eller ikke sand på stranden, om det er ryddig eller søplete eller at sol-/skyggeforholdene spiller inn. Elevene drar med båt på Øymarksjøen for å inspisere tre av strendene. Som en del av forundersøkelsene har de vært i kontakt med søppeltømmere som har gitt hint om tre strender med ulikt besøk: En strand på Bøensøya, en på Kirkøya og en siste som er mye besøkt, Bikini Beach. De besøker tre arbeidsplasser der de spør ansatte. De undersøker også hva andre på klassetrinnet mener. Elevene ber deltakerne i undersøkelsen om å krysse av for de tre viktigste tingene de tenker på når de skal velge seg en badestrand. Til sammen får de svar fra 80 personer. En ren strand er viktigst for folk. Sand på stranden teller også mye, og sol ganske mye. Det er lite forskjell mellom svarene fra barn og voksne.

Intervju med tyske turister
Foto: Marker skoleMange tyskere overnatter på øyer og hytter ved Haldenkanalen. Gruppen som har dette som sin forskning snakker med folk og tar kontakt på epost med tyske "Angelreisen" (fiskereise). Elevene stiller spørsmål til tyskere som er på ferie. Sjefen for tyske "Angelreisen" sender ut epost til flere av sine kunder og får svar fra 29 personer om hvorfor de reiser til Norge. Fisking er hovedaktiviteten. Men mange synes naturen er vakker i Norge og liker stillheten. Tyskerne savner billig mat og drikke fra hjemlandet. Og noen savner kona!

Det som er igjen av kjerraten i dag.
Foto: Marker skoleKjerraten den gang den var i funksjon. Arkivfoto
Foto: Marker skole"Kjerraten i Otteid" omhandler en gammel type trebro som går ned i vannet. Her samler barna inn informasjon via en kjentmann som de intervjuer. Denne viser seg å være bygd av 600 menn i 1827. Kjerraten tok tre år å bygge. Via denne kunne man frakte tømmer ut med båt eller fløte tømmer direkte i kanalen.  

Gruppe nummer fire går i gang med navnegransking. Hvor har de ulike øyene, holmene og buktene i vassdraget fått navnene sine fra? Denne gruppen skaffer mye informasjon via en lokal kjentmann og skriftlige kilder. Her er navn som Bikini-Beach (øya har form som en damekropp), Knollsøyene (mye bjørk her, bjørka kan få knoller) og Kaninholmen (etter en mann og dame som holdt kaniner). 

Les hele rapporten her.