Hissigproppene er tilbake

- Det er ingenting som gjør oss zoologer mer henrykt enn et lemenår!, sier Petter Bøckman fra Naturhistorisk museum. - Lemenår er et supernorsk fenomen, og det er fortsatt en av de store uløste gåtene vi har innenfor zoologien. Vi vet faktisk ikke helt hvorfor det skjer, men vi vet hvilke konsekvenser det har for naturen.

- Hva er det som skjer med naturen når det er lemenår?

- Fordi det ikke har vært lemenår de siste årene, har vi nesten ikke snøugler og fjellrev igjen. Men nå som fjellet bugner av lemen lever rovdyrene herrens glade dager. Nå fråtser de i kjøtt. Ungene får masse mat, og kan spise seg fete for vinteren. Så neste år kan vi håpe på flere kull med fjellrev og snøugle.

Smaker vondt

- Men smaker ikke lemen veldig vondt?

- Jo. Lemen smaker skikkelig ekkelt. Fargene på pelsen advarer om at lemenet skiller ut et giftstoff i kjøttet sitt, for at det skal smake vondt sånn at dyret får være i fred. Røyskatt for eksempel, foretrekker lemen som er kjørt over, har ligget en vinter og råtnet, tint opp, mugnet litt til på våren og så tørket på sommeren! Men for snøugler spiller det ingen rolle. Disse uglene tygger ikke maten, men svelger den hel. Og da er det likegyldig hva det smaker - det går bare rett ned i magesekken.

Lemenår er et supernorsk fenomen. Vi har spurt zoolog Petter Bøckmann om fenomenet.
Foto: Melkeveien Designkontor

- Hvis de smaker så vondt, hvorfor blir de likevel spist?

- Selv om lemen skiller ut gift i kjøttet, er det enkelte deler av kroppen der det ikke kan ha gift, som for eksempel leveren og hjernen. Derfor kan vi se så mange oppsprettede lemen i naturen. Når det er overskudd på mat kan rovdyrene plukke ut godsakene og la resten ligge. Det er derfor mange tror at lemen blir så sinte at de sprekker. Men de sprekker ikke, de blir partert av rovdyr som har god smakssans.

Ikke bare positivt

- Mange døde lemen i naturen har vel også noen negative konsekvenser?

- Ja, alle åtseletere har fest om dagen. Mark, fluer og andre nedbrytere kan formere seg i hopetall, til og med noen typer sopp kommer til å nyte godt av nedbrutte lemenskrotter. Det er også derfor det ikke er så lurt å drikke fjellvann når det er lemenår, fordi det er fare for at en død lemen - eller ti! - ligger og sprer uhumskheter i vannet.

Mange tror at lemen blir så sinte at de sprekker. Men de sprekker ikke, de blir partert av rovdyr som spiser de delene av kroppen som ikke inneholder gift.
Foto: Leif Rustad/NN/Samfoto

- Hva med sykdommer hos lemen? Blir det mer når de er så mange?

- Det gjør det. Det har florert av diaré, influensa, lus og harepest blant smågnagerne i år. Når de må leve så tett sprer smitten seg utrolig raskt.

- Hvordan går det med plantene når det er så mange lemen som spiser på dem?

- Det er gjerne flere smågnagere som får store ungekull samtidig, så det er ikke bare lemen som spiser planter i fjellet. Når planter utsettes for ekstrembehandling, som for eksempel i et lemenår, lager mange planter antibeitestoffer som gjør at de smaker fryktelig vondt, så ingen vil spise dem neste år.

Glade jegere

- Jeg har også hørt at jegerne blir glade av lemenår?

- Ja, etter en sommer med mye lemen er det gjerne mye fugl i fjellet fordi eggene og kyllingene har sluppet unna rovdyr som er stappmette på lemen. Men neste år blir det tungt for fuglene igjen, for da er bestanden av smågnagere mye mindre, og rovdyrene er flere, så da er det nye utfordringer, avslutter Petter Bøckman.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-11