Jakten på det perfekte juletre

12. des 2011 07:00

Juletre (Ingressbilde) Det er ikke bare lett å skulle forske seg frem til det perfekte juletreet. Foto: Colourbox

Juletreet er en av de eldste juletradisjonene vi har. Men visste du at det ligger årevis med forskning bak de fleste norske juletrær?

Noen liker gran, andre furu mens enkelte vil ha edelgran hjemme i stua til jul. Felles for oss alle er at vi vil ha et fint juletre. Det skal gjerne ha rett stamme, være symmetrisk og greinene skal være akkurat passe tette. For at trærne skal vokse seg slik, må de ha litt hjelp underveis.

Forsøk med fjelledelgran

I Norge produserer vi ikke nok trær til eget forbruk, spesielt ikke edelgran. Edelgran trives nemlig best i varmere strøk, så mange av de edelgranene vi pynter til jul kommer fra Danmark. Nå har derimot norske bønder startet flere planteforsøk med norsk fjelledelgran. Fjelledelgran kommer opprinnelig fra vestkysten av Nord-Amerika, der de har et klima som ligner vårt. Forskerne håper at fjelledelgranen vil trives i vårt klima, og etter hvert kunne erstatte de danske juletrærne.

Juletrefakta 

  • Vi pynter omtrent to millioner juletrær i Norge hvert år.
  • Før jul gir Norge store juletrær i gave til byer i utlandet. Oslo gir juletre til London, og Trondheim gir juletre til Hamburg.
  • Det kan finnes opp til 20.000 småkryp i et juletre. Ingen av dyrene er farlige for oss. De tørker inn eller sulter raskt i hjel inne i en varm stue.
  • Ulike arter av furu, gran og edelgran kan ha store fargeforskjeller. Noen kan nesten være helt blå og sølvaktig grå, mens andre er litt gule eller helt grønne.
  • Gran har dårligst nålfasthet, mens furu og edelgran drysser minst.

Topping av trærne

I flere andre land kan bøndene stryke vekstregulerende hormoner på trærne i vekstperioden. Disse hormonene fører til at trærne vokser saktere enn normalt, og greinene blir tettere. Det er ikke lov å bruke disse hormonene i Norge. Her må bøndene bruke andre metoder for å få treet til å vokse seg pent og passe tett. Å knipe av deler av toppskuddet er et triks som kan brukes på vanlig gran, med ikke på edelgran. Toppskuddet er den øverste delen av treet - fra den øverste greinkransen til toppen.

Andre triks

Forskerne har blant annet testet ut om veksten kan bremses ved å skade eller lage sår på treet. De har også sett på om det er mulig å kontrollere veksten ved å smøre på ulike typer oljer eller maismel. Nå sjekker forskerne også om fjerning av nåler kan få trærne til å vokse litt saktere enn de normalt gjør.

Årets juletreproduksjon

Hvilke triks som gir de fineste trærne er fortsatt under utprøving. Slik er det ofte med forskning. Når man har funnet svaret på noe man lurte på, fører dette ofte til nye hypoteser som kan testes ut. Mens forskerne gjør sitt for at vi skal få finere trær, får vi glede oss over årets juletreproduksjon. Med litt juletrepynt og en lyslenke vil nok alle juletrær skape julestemning – selv de som er litt usymmetriske og ujevne i veksten.

Sist endret: 12.12.2011

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Marit Møllhausen 

RSS strøm
Hva er RSS?