Hvor mye møkk produserer en hest på én natt? Er det forskjell på mengde møkk hvis de får forskjellig mat?

Av 5. klasse ved Tverlandet skole i Leirfjord i Nordland. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2011. 

Dette lurer jeg på

Skolen arbeider aktivt med entreprenørskap tilknyttet jordbruket. I 10 dager har femteklassingene vært utplassert på gård og deltatt i arbeidet. Her har de lært å kommunisere med og arbeide med hester.

Møkka veies.
Foto: Tverlandet skoleUnder arbeidsoppholdet ser de at hester lager mye møkk. De vil derfor forske på hvor mye møkk en hest produserer i løpet av en natt og hvordan fôret virker inn. En av hestene får for eksempel kraftfôr hver dag. Har dette innvirkning på hvor mye møkk som lages? Hestene er av ulike raser og størrelser. Hvilken betydning har dette?

Hvorfor er det slik?

Elevene har fire teorier om møkk-spørsmålet:

• Mengden møkk kommer an på størrelsen på hesten.
• Mengden møkk avhenger av hvor mye hesten spiser.
• De lager mer møkk når de får silo (vått gress som er tilsatt syre) enn når de får høy.
• Hesten som får kraftfôr vil lage mer møkk.

Plan for undersøkelsen

Elevene lærer mye underveis om å samle inn data, registrere og gjøre utregninger.
Foto: TverlandetPlanen går ut på å forske på syv av de elleve hestene på gården. De vil veie mengde møkk per hest likt antall ganger for hver av de syv hestene. Resultatene vil de sette inn i søylediagram og regne ut gjennomsnitt. Brystomfanget på hver hest må måles og de må vite mengde fôr per hest per dag. Også dette vil de sette inn i en tabell. Gårdeieren har sikkert også svar. Kanskje en forsker vet noe? Faktabøker vil de også bruke.

Hente opplysninger

Elevene går i gang med å veie og måle hestene. Emily er navnet på hesten som er størst: Hesten veier så mye som 605 kilo og måler 207 centimeter over brystet. Gulliver er den minste hesten. Den veier 372 kilo og er 171 cm over brystet. Gjennomsnittsvekten per hest er 497 kilo, mens 190 centimeter er gjennomsnitt brystomfang. Barna skaffer seg også oversikt over tôtal formengde per dag per hest. Den største får mest; Emily spiser ni kilo høy per dag.

Elevene tilbringer mye tid i stallen på Nybrot.
Foto: Tverlandet skoleSeks ganger i løpet av de 10 gangene de er på gården, utfører de målingene sine. Tilbake på skolen arbeider de med diagrammene og tabellene sine.

De må ta høyde for dårlig mage hos én av hestene, og de ser også at hestene er svært glad når de får mat fra silo. Dagen etter et godt silomåltid virker hestene furtne over å få høy. Da spiser de lite.

Elevene lærer mye om hvordan en hest skal fôres. Hesten har tre muskler rundt magesekken som gjør at den ikke kan kaste opp maten. Det er derfor viktig med god kvalitet på maten slik at hesten ikke blir syk. Muggen mat kan føre til at hesten dør. Vann er også viktig, og hestene drikker mellom 30 og 50 liter vann hver eneste dag. Hver hest har derfor en fôrplan.

Dette har jeg funnet ut

Etter at alle resultater er satt opp, kan elevene gjøre en vurdering av hypotesene. Ingen hypoteser stemmer. Noen stemmer litt (størrelse, omfang av mat). Rase kan virke inn, det samme gjør lynnet til hesten. En av hestene er rolig og avbalansert og har dermed rolig mage. Han nyttegjør seg maten og fordøyer den godt. Noen hester tisser mer om natta. Det gjør møkka bløtere og tyngre.

Oppsummeringen av arbeidet forteller om et morsomt arbeid der de har lært masse om registrering av data. De har lært å regne gjennomsnitt – og hatt fin nærhet til vakre dyr. Underveis har de vært flinke til å ta bilder til rapporten.

Les rapporten: Hvor mye møkk produserer en hest på én natt?