Fins det mange kallenavn brukt på personer i bygda vår? Var det mer vanlig med kallenavn før i tiden?

Av 5.–7. klasse ved Bruvik skule i Osterøy i Hordaland. Vinner av 2. pris på mellomtrinnet i Årets Nysgjerrigper 2011. 

Dette lurer jeg på

Elevene på mellomtrinnet får forskningstemaet "kallenavn" tildelt i forbindelse med en søknad til forskningsfestivalen Forskningsdagene høsten 2010. Temaet er foreslått av navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen, men elevene står fritt til å utforme prosjektet selv. Etter en brainstorming der de er innom kallenavn på elevene i klassen, finner de ut at de kan forske bredest ved å gå ut i bygda.

Elevene hentet informasjon i lokalmiljøet.
Foto: Bruvik skule

Hvorfor er det slik?

Før de kan stille hypoteser, definerer de kallenavn til: en forkortelse av en person sitt virkelige navn, et navn basert på en person sitt utseende, bosted eller andre kjennetegn på personen.

Dette tror de før de går i gang: Det fins mange kallenavn i bygda, men det vil være vanskelig å finne opphavet til de enkelte. De tror det var mer vanlig med kallenavn før i tiden.

Plan for undersøkelsen

Elevene vil naturlig nok samle inn informasjon om bygdefolk som lever i dag, men også undersøke navn på folk som er døde. Det bor 400 personer i bygda i dag. De vil oppsøke besteforeldre, naboer og andre i bygda. Elevene vil også prøve å få et innlegg i lokalavisen der de oppfordrer folk til å ta kontakt med dem. Navneforskeren som har kommet med temaet, er også en ressurs de vil benytte. Hva fins på Internett og på det lokale biblioteket om temaet?

Hente opplysninger

Her er den glade gjengen fra Bruvik, som har vunnet 2.plassen i Årets Nysgjerrigper 2011.
Foto: Bruvik skule I reneste Asbjørnsen & Moe-stil renner elevene ned dørene i bygda der de bor for å samle inn kallenavn. Mange eldre mennesker blir intervjuet, de besøker naboer, besteforeldre og andre. Innlegget i lokalavisen gir også resultater. Til sammen får de inn opplysninger om 123 kallenavn med opphavsforklaringer.

De arbeider med å sortere navnene i ulike grupper: egenskaper til personen, yrke, utseende, bosted, bibelsk tilknytning, slekt/forkortelse og kategorien "andre".  Underveis får de besøk av navneforsker Ivar Utne. 

Dette har jeg funnet ut

Det er viktig å fortelle andre om forskningen man gjør. Her er forskerspirene fra Bruvik på Forskningsdagene.
Foto: Bruvik skule Elevene er overrasket over at de har fått inn så mange forklaringer. De har fått inn like mange navneforklaringer som kallenavn, her er blant andre "Fuglekongen" (fordi han var så flink til å plystre), "Sykle-Jenny", "Terje tyggis" (tygde alltid tyggis), snekkeren under tilnavnet "Tommastokkjen", amerikafareren "Gullgravarn", "Dollaprinsessa" (fordi hun pleide å sminke seg så mye), "Flisa" (hadde så korte bein at hun fikk flis i rumpa når hun gikk opp trappen!), "Tordenskrallet" (kvinne som lo høyt og kjeftet fælt), "Hilde på kaien" og "Ingeborg i skaret". Fire av 10 kallenavn er basert på hvor personen kom fra. Nest vanligst er kallenavn basert på slektsnavn og personlige egenskaper. Det er første gang noen har samlet inn kallenavn i bygda. Det var flest menn som fikk kallenavn i tidligere tider.

I forbindelse med Forskningsdagene ender elevene på nasjonal radio og stor reportasje i Bergens Tidende. De lager også et lokalhistorisk julehefte som de selger i 200 eksemplarer.

Les rapporten: "Fins det mange kallenavn brukt på personer i bygda vår? Var det mer vanlig med kallenavn før i tiden?"