Hvor mye matte kan vi finne i en dorull?

Av 6. klasse ved Hillestad skole i Holmestrand/Vestfold. Vinner av Matematikkprisen i  Årets Nysgjerrigper 2011. 

Dette lurer jeg på

I en mattetime blir elevene bedt om å sjekke priser på doruller etter en prat om store prisforskjeller på doruller. Da finner de ut at det skjuler seg mye matte i en dorull, men hvor mye? Dette vil vi forske på!

Dorullene kan brukes til å lære om vekt og mål.
Foto: Hillestad skole

Hvorfor er det slik?

Noen lurer på hvor lang en dorull er. Andre lurer på vekten, hvor mange tørk det er og hvor mye én meter dorull koster. Praten tar dem til hva doruller kan brukes til: regne vekt, lære om måling, lære pluss og minus, lære om geometri og lære om å regne statistikk.

Plan for undersøkelsen

Elevene vil veie dorullene på gramvekt, måle lengde og bredde, telle tørk (legge til og trekke fra), sjekke ut former på ulike doruller og de vil finne dorullfakta på nettet.

Hente opplysninger

Sjetteklassingene kjøper fire ulike typer toalettpapir. En grov billigtype, resten av dyrere myk kvalitet. Papiret måles og veies og registreres i tabeller. De sjekker også avvik fra det som er oppgitt på pakkene. De gjør en dorullundersøkelse, en spørreundersøkelse om hvilken type folk bruker, hvilke vei dorullen henger i forhold til veggen, og hva prisen betyr for folk.

En dorull kan brukes til så mangt - her lager elevene en tallinje!
Foto: Hillestad skole

Dette har jeg funnet ut

Den gjennomsnittlige personen som har deltatt i denne undersøkelsen bruker 60 cm dorullpapir per dobesøk. Dorullmatten har lært dem om praktisk matematikk. Men det er først når arbeidet er over, at det store forskningsprosjektet starter. Læreplanen Kunnskapsløftet har 13 mål for hva en 1. og 2. klassing skal lære av matematikk. Inspirert av sitt eget dorullprosjekt, ønsker de å sjekke om elevene i 1. og 2. klasse kan lære seg all matematikken de skal ved hjelp av doruller?

De går sammen i små grupper og tar for seg hvert av de 13 målene. Blant målene er å lære seg å telle til 100 inkludert å dele opp i tiergrupper, doble og halvere, sammenlikne størrelser som gjelder lengde og areal. 

Lag en dorull-kalender!, er et av tipsene fra 6. klassingene på Hillestad.
Foto: Hillestad skole

Systematisk arbeider elevene gjennom hvert mål. Blant de mest kreative matteoppgavene er: tallinje tegnet på dopapir, figurer og tårn bygd av doruller, geometriske mønster lagd av dorulltørk, sammenlimte dorulltørk til arealmåling, kalender og klokke lagd av doruller (for å lære om dager, måneder og enkle klokkeslett). Etter endt arbeid konkluderer de med at alle målene i læreplanen kan nås ved hjelp av dorullmatte! Fyrstikker, klosser, biler og lego kunne også vært brukt som hjelpemiddel i matematikkundervisningen – noe av dette egner seg bedre til å oppnå enkelte av målene. Men dorullmatte egner seg spesielt godt når man skal lære å telle, lære om lengde, vekt og registrere undersøkelser på data. 

Helt til slutt i prosjektet tar de for seg noen av læreplanens mål for deres eget trinn. Her lager de blant annet avanserte geometriske figurer og modeller ved hjelp av dorullkjerner.

Les rapporten: "Hvor mye kan vi finne i en dorull?"