414 kongler som forandrer verden

Av 6B ved Fjellsdalen skole i Bergen i Hordaland. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2011.

Dette lurer jeg på

Statistikk og sannsynlighetsregning har stått på timeplanen til sjetteklassingene. De har blant annet trillet så mange tusen terningkast at de ser at sannsynligheten er like stor for å få 1 som 6. De ivrer etter et nytt tema for statistikkregning. De har forskningsprosjektet sitt klart når ei jente i klassen lurer på hva ei furukongle veier.

I forarbeidet er de innom begreper som den Harmoniske rekken og Loven om store tall. Under Forskningsdagene samarbeider de med telekommunikasjonsfirmaet Nera Networks.

Plan for undersøkelsen

Skal man forske på kongler, må man ha kongler i rikt monn. De må ta turen ut i naturen for å hente inn. Etterpå vil de veie konglene for å finne gjennomsnittsvekten.

Hente opplysninger

Området rundt skolen er full av kongler som elevene kan bruke i forskningsprosjektet sitt.
Foto: Fjellsdalen skole Skogen rundt Fjellsdalen skole er full av kongler. Elevene bruker bøtter til innsamlingen. Ingeniøren fra telekommunikasjonsfirmaet har gitt råd om å plukke kongler så tilfeldig som mulig. Det er tusenvis av kongler ute i skogen. Skal man få et riktig inntrykk av vekt og vektfordeling, må konglene som plukkes være et representativt utvalg. Det betyr at størrelsen på konglene i bøttene må være så lik som mulig det som finnes på bakken. Dersom man plukker tilfeldig vil rekordkongler – store som små – følge den Harmoniske rekken.

Nera Networks låner elevene en vekt som kan veie med nøyaktighet på 0,1 gram – en vekt som egner seg godt når man skal veie furukongler som varierer i vekt fra nesten ingenting til 10 gram. Ingeniøren hjelper dem også med å lage regneark til presentasjonen av resultatene.

Elevene holder foredrag på Forskningsdagene
Foto: Fjellsdalen skole414 kongler legges på vekten – en etter en. Gjennomsnittskonglen er 4 gram. Den letteste konglen veier bare 0,1 gram, den største 8,3 gram. Elevene sjekker så om furukonglene følger normalfordelingen. De teller antallet kongler som veier det samme. Flest kongler veier 2,7 gram (16 stykker) og 4 gram (14 stykker). Kurven viser seg å være nær normalfordelingen og tilfeldighetskurven.

Dette har jeg funnet ut

Hvor stor spredning er det på vekt? Det vil si: Hvor liten er den minste konglen og hvor stor er den største? Når elevene gir seg med målingene viser kurven at vektfordelingen også er i tråd med kjente matematiske kurver.

Les rapporten: "414 kongler som forandrer verden"