Overraskende algefunn

28. jan 2011 07:00

Alger gjennom mikroskop (Ingressbilde) Den nye algen sett gjennom et svært kraftig mikroskop. De blå prikkene er cellekjerner, mens de grønne er kloroplaster. Det er i kloroplastene forskerne har funnet DNA-bevis for at algen tilhører en hittil ukjent artsgruppe. Foto: Kim, Harrison, Sudek et al. PNAS 2010

En nyoppdaget alge finnes både i ferskvann og saltvann over store deler av kloden. Hvorfor har ingen oppdaget den før nå?

Amerikanske forskere har oppdaget en type alger som er helt forskjellig fra alger vi kjenner fra før. Det er sannsynlig at den finnes i de fleste hav, og den er også påvist i ferskvann.

- Vi mennesker har mer til felles med sopp enn det den nye arten har til felles med andre alger, hevder forskerne.

Det betyr at det store slektstreet for alle levende ting har fått en helt ny gren.

Liten, men ikke minst

Fjære (Hovedtekstbilde)Langt fra alle alger er så mikroskopiske som den de amerikanske forskerne har funnet. Også tang og tare som vi ser i fjæra er en type alge.
Foto: Shutterstock
Alger er et fellesnavn på mange forskjellige planter som lever i vann. Alger kan være bitte små eller flere meter store. "Grønske" som vokser på fuktige steder er eksempel på én type alger, mens tang og tare i sjøen er en annen.

Algen som de amerikanske forskerne har funnet er virkelig mikroskopisk, men ikke blant de aller minste. Det kan forklare at den ikke er oppdaget før.

"Feil" størrelse

Også blant de minste algene er det nemlig stor forskjell på størrelsen. De amerikanske forskerne tror dette er grunnen til at den nye algearten er blitt oversett av andre forskere:

- Vår alge er for liten til å oppdages av dem som forsker på de litt større algene, og for stor til å vekke interesse hos dem som ser etter de aller minste. Dermed har den falt mellom to stoler.

Selv oppdaget de algen ved hjelp av en banebrytende metode.

Arvestoffet avslører

Forskere henter vannprøve (Hovedtekstbilde)Her samler forskerne inn vannprøver fra havet.
Foto: Alexandra Worden © 2010 MBARI
Vanligvis bruker algeforskere kraftige mikroskoper for å studere de små vannplantene. Amerikanerne har i stedet sett på noe som er enda mindre, nemlig arvestoffet (DNA-et) til algene.

Ved å sammenligne arvestoffet til den nye algen med andre algers arvestoff, oppdaget de hvor stor forskjellen var. Dermed kunne de konkludere med at algen ikke bare var en ny art, men tilhørte en helt ny gruppe av arter.

Kilder: forskning.no og Monterey Bay Aquarium Research Institute

Sist endret: 28.01.2011

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Marit Møllhausen 

RSS strøm
Hva er RSS?