Kroppens smakspanel

At tunga kan skille mellom 5 ulike smaker - søtt, surt, bittert, salt og umami - er et kjent faktum for mange av Nysgjerrigpers lesere. Men nå kan vi fortelle at mat og drikke smaksvurderes av langt flere organer enn tunga. Det viser seg nemlig at både nese, lunger, mage og tarm er stolte medlemmer av kroppens smakspanel!

Fornemmelse for smak

Historien starter med en amerikansk forsker som undersøkte smakscellene til en mus. Musen hadde fått behandling som gjorde smakscellene selvlysende i et spesielt mikroskop.

Overraskelsen og gleden var stor da forskeren kikket på nesa til musen i stedet for tungen, og oppdaget massevis av små lyspunkter. Disse viste at smaksceller også befant seg i musenesa! Kanskje mennesker også har smaksceller andre steder i kroppen, undret forskeren.

Nysgjerrigheten ga resultater, for nå vet vi at også vi mennesker smaker med andre organer enn tunga!

Smak med behag

Hvis du stiller deg litt tvilende til dette, så er det fortståelig. Du har vel aldri kjent smaken av noe som befinner seg i magen eller i tarmene? Æsj, tenk så ekkelt det hadde smakt?!

Heldigvis er kroppen bygd opp på en fantastisk finurlig måte, slik at signaler fra smakssceller sendes til ulike deler av hjernen avhengig av hvor de sitter. Slik slipper vi å oppleve smaken av tarmguffe!

Sansene forsvarer oss

Kroppen passer godt på oss, helt uten at vi behøver tenke på det. Den gjør så godt den kan for at vi ikke skal bli syke. Smaksceller spredt utover langs både luftveiene og fordøyelsessytemet er en god forsvarsstrategi.

Kroppens SMS

Vannmelon er friskt og søtt. Det blir tatt godt i mot av de fleste mager. Men hvis vi spiser noe bittert, da sier kroppen fra!
Foto: SHUTTERSTOCK

I både magen og lungene finnes smaksceller som kjenner igjen bitter smak. Bitterhet kan bety at noe er giftig, og kroppens svar på disse signalene blir å få oss til å hoste, nyse eller kaste opp.

Magen kan også smake søte smaker, og denne informasjonen bruker hjernen til å varsle matens neste stopp i fordøyelsessystemet: "Hei, bukspyttkjertel! Søte saker er på vei - det er på tide å lage en dose insulin".

Insulin er et stoff klargjør kroppen å ta i bruk energien i sukkeret.

Smak som medisin

Forskerne ser for seg at denne nye kunnskapen kan brukes til å kurere sykdommer, som for eksempel diabetes. Diabetes kalles også for sukkersyke, fordi personer som har sykdommen ikke har nok insulin til å ta seg av alt sukkeret de spiser.

Bukspyttkjertelen til diabetespasienter sender ut insulin, akkurat som hjernen gir den beskjed om. Men dette "hører" ikke resten av kroppen. Dermed får ikke kroppen brukt insulinet likevel. 

Ved å forske på smakscellene håper forskerne å lage en medisin som kan "skru opp lyden", slik at kroppen lytter til insulinsignalene.

Kilde: Science News for Kids