Dypfryseren forandret landet

20. mai 2011 06:00

Iskrem (Ingressbilde) Fryseboksen gir oss mulighet til å spise iskrem akkurat når vi vil. Men da fryseren først kom på markedet, gjorde den at vi kunne spise sunnere. Foto: Shutterstock

Fryseboksen forbinder vi ofte med usunn mat som ferdigpizza og is. Men da fryseren først kom til Norge, gjorde den faktisk at vi kunne spise sunnere enn før.

Ny teknologi er stadig med på å endre hverdagslivet vårt. Nå har en gruppe forskere studert hva som skjedde da vi fikk dypfrysere her i landet, like etter 2. verdenskrig. 

Fisk er sunt - året rundt

Vi er heldige som har mye fisk i Norge. Men kjøles ikke fisken ned, holder den ikke lenge. Derfor var fisk før i tiden noe man måtte spise ferskt eller saltet.

Ved salting holder kjøtt og fisk lengre, men for mye salt er ikke sunt. De som bodde langt fra sjøen i gamle dager spiste kanskje ikke fisk i det hele tatt.

Da fryseren kom kunne vi lagre fisken lenger og spise fisk året rundt - i hele landet. Dermed trengte vi også mer fisk. Og da kunne mange bli fiskere på heltid. Dessuten fikk vi nye jobber med å pakke fisk.Fiskemat (Hovedtekstbilde)Silda er en av de fiskeartene som har vært viktigst i Norge i nyere tid.
Foto: Trygve Lindeberg A/S
 

Ferdigmat og supermarkeder

Etter en stund kom noen på at de kunne selge ferdigmat som kan ligge i fryseboksen. Dette var en av tingene som gjorde at vi fikk supermarkeder.

Selv om dypfryseren endret landet vårt, blir den brukt på forskjellige måter i ulike land. I USA for eksempel bruker de fryseboksen mest til ferdigmat. Her i Norge bruker vi den både til ferdigmat, men også veldig mye til å lagre for eksempel bær eller kjøtt som vi har plukket eller jaktet selv.

Fortidens fryseboks

Stabbur (Hovedtekstbilde)Jo rikere man var før i tida, jo større og finere stabbur hadde man. I dag har mange gamle stabbur til pynt.
Foto: SHUTTERSTOCK
Før i tiden kunne ikke folk gå i butikken og kjøpe akkurat de matvarene de ville året rundt. Det vanligste stedet å lagre maten var i et stabbur.

Det lille huset stod på stolper rundt en meter opp fra bakken. Slik fikk ikke fuktighet slippe inn. Heller ikke mus og rotter fikk sneket seg inn for en godbit. Det var nemlig god avstand mellom øverste trappetrinn og døren inn.

Stabburet var et av få hus på gården som ble låst. Maten var nemlig det viktigste å beskytte mot tyver!

Sist endret: 20.05.2011

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Marit Møllhausen 

RSS strøm
Hva er RSS?