Hvorfor har vi mareritt?

Av 1D på Eiksmarka skole i Bærum. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2010. 

Dette lurer jeg på

En av jentene i klassen har vært vitne til en brann i et bolighus. Om natten får hun mareritt. I samlingsstunden på skolen begynner de å snakke om hvorfor hun har fått mareritt. Teoriene er mange: "Du har nok spist masse mat før du la deg", sier en av jentene. En av guttene mener det ikke er sant. "Vi får mareritt av å se en skummel film!" sier han. Alle har sine teorier, men ingen er sikre. Et ypperlig spørsmål å forske på, blir de enige om!

Foto: Eiksmarka skoleFør de starter å forske tegner de sitt verste mareritt. Det drømmes om alt fra mordere, skummel TV, brann, drager og menneskeetende fisker.

Hvorfor er det slik?

Førsteklassingene vil konsentrere seg om tre hypoteser. De får mareritt av: Å spise før de legger seg. Å se en skummel film. Å sove borte fra hjemmet.

Plan for undersøkelsen

Her må det eksperimenteres med mat, skumle filmer og overnattingsbesøk. De vil søke om å få sove over på skolen en natt. Søknaden innvilges av rektor.

Foto: Eiksmarka skole

Hente opplysninger

Tobias spiser taco, drikker cola, spiser is og legger seg. Han får ikke mareritt. Sofie og Amanda ser på "Ronja Røverdatter", men får heller ikke mareritt. Tess ser "Harry Potter". Den er skummel, men heller ikke hun får mareritt. Filmen "Charlie og sjokoladefabrikken" frembringer heller ikke mareritt hos barna.

Foto: Eiksmarka skoleDe tar med dyner og puter og inntar skolen en natt. Det blir egentlig en riktig så hyggelig seanse, og morgenen etter rapporteres det ikke om mer enn ett mareritt. Under hele forskningen skriver elevene hver sin rapport om aktivitetene de utfører.  

Ingen av hypotesene ser ut til å stemme. De forsker derfor videre. De har hatt besøk av en forsker, og tror nå at en type forsker kan vite svaret. Finnes det en forsker som kun forsker på søvn? Kan en psykolog vite svaret? De finner fram til tre forskere, skriver e-post og får lange svar.

Dette har jeg funnet ut

Elevene konkluderer med at de kan lære noe av marerittene sine. Men det er ingen som vet sikkert hvorfor man får mareritt. De bestemmer seg derfor for å forske mer når de blir eldre.