Hvorfor skal vi ikke spise snø og istapper?
09. jun 2010 13:00
Hvorfor kan man ikke spise snø og istapper? Foto: Mjølkeråen skole
Å spise snø eller istapper, er ikke særlig sunt. Det vet førsteklassingene i 1B ved Mjølkeråen skole alt om. I år nådde Bergenselevene finalen i Årets Nysgjerrigper.
Av 1B ved Mjølkeråen skole i Bergen. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2010.
Dette lurer jeg på
På en uteskoledag spiser en av førsteklassingene på en istapp. En medelev kommenterer at han ikke burde gjøre det fordi det kan være bakterier inni den. Kanskje har til og med en hund tisset akkurat der istappen henger! Diskusjonen fortsetter i klasserommet og blir starten på nysgjerrigperprosjektet.
Hvorfor er det slik?
Alle i klassen får i oppgave å tenke etter hva årsaken er til at de ikke bør spise snø eller istapper. Bakterier, mark og markegg er teorien til enkelte. Elevene maler hvert sitt bilde av hypotesen og konkretiserer teoriene sine:
• Hvis vi skyller av en istapp forsvinner bakteriene.
• Det er mer bakterier i skitten snø enn i ren snø.
• Det er mark og markegg i snø og is.
• Det går an å ta en vaksine som beskytter mot å bli syk av å spise snø og is.
Plan for undersøkelsen
Tegning av jente som spiser snø, blir kvalm og må kaste opp.
Foto: Mjølkeråen skoleÅ spørre helsesøster står høyt på listen, ikke minst burde hun vite om det går an å ta en vaksine for å unngå å bli syk. Elevene synes det er vanskelig å legge en plan for å finne bakterier. Læreren foreslår at de kan ta prøver av skitten snø, av ren snø, av en skyllet istapp og en istapp som ikke er skyllet. Prøvene kan de ta med til laboratoriet på helsevernetaten og få bakteriene tellet. Elevene ønsker også å sammenlikne resultatet med en vannprøve fra drikkevannet.
Hente opplysninger
Helsesøsteren forteller at de ikke fins en snø-eller-is-vaksine. Hun advarer dem mot å spise snø eller istapper "fordi det er så mye rart i snø". Det tenner nysgjerrigheten ytterligere. De starter derfor leting med luper; de smelter is og snø og finner små kvister, små steiner, mose, barnåler og mystiske, svarte streker. Er det beina til et insekt, mon tro? Mark finner de ikke. De fortsetter undersøkelsene sine og finner en dag en flue som er frosset i isen.
De tar prøver av istapper, skitten snø og nysnø og leverer disse inn til analyse.
Dette har jeg funnet ut
Elevene tar prøver av snø som de leverer til analyse.
Foto: Mjølkeråen skoleDet er høytid når førsteklassingene får resultatene fra laboratoriet. Ren snø har 220 bakterier per milliliter, mens en skyllet istapp har 173 bakterier per milliliter. Skitten snø har derimot 3000 bakterier per milliliter, mens en uskyllet istapp har 1876 bakterier per milliliter. Ni av ti bakterier forsvinner altså hvis man skyller istappen. Det bekrefter hypotesen om at bakterier renner vekk under skylling og at skitten snø inneholder langt flere bakterier enn ren snø.
Drikkevannet inneholder 10 bakterier per milliliter. De lærer at det skal være mindre enn 100 bakterier per milliliter for at vannet skal være godkjent som drikkevann. Elevene blir derfor anbefalt ikke å spise store mengder snø og istapper.
Les hele rapporten: "Hvorfor skal vi ikke spise snø og istapper?"
Sist endret: 09.06.2010