Vi vil ha loff!

08. feb 2010 06:00

jente spiser brød (Ingressbilde)

For 50 år sia kjøpte vi mykje av kveitmjølet vårt frå USA og andre land. No dyrkar vi mesteparten av det vi treng sjølv. Dette er eit resultat av samarbeid mellom forskarar, bønder og bakarar!

Det vart faktisk dyrka kveite i Noreg for 4000 år sia, det er nemleg funne spor av slik dyrking ved Oslofjorden. Men etter mykje forsking på kveitemjøl dei siste 50-60 åra, klarar vi no stort sett å brødfø oss sjølv.

Ei solskinshistorie

Vi menneska grip ofte inn og endrar naturen på ulike måtar. Dette kan føre til at vi endrar ting i naturen ganske dramatisk, som når vi fiskar opp nesten all fisken i eit område. Men somme gonger kan denne utviklinga også vere bra. Det er nemleg slik vi har fått kveitemjøl som trivst i det norske klimaet.

hvete (Hovedtekstbilde)Foto: ShutterstockPå 70-talet klarte ein å utvikle kveitetypar som tåler mykje regn. Slik kunne kveiten vekse på fleire område enn før. Ein samarbeidde med både bønder, møllarar og bakarar for å få til ei slik utvikling.

På 80-talet klarte bøndene å dyrke kveite med mykje betre bakekvalitet enn før. Dette klarte dei ved å gjødsle kveiten annleis.

Det som også er bra med dette, er at vi no slepp å transportere store mengder av kornet vårt frå andre land. Det blir det nemleg mindre forureining av!

Gluten

Kveitemjølet finst både som fint og grovt mjøl og er rett og slett godt eigna til å bake med, anten du skal bake loff eller grovbrød. Det tåler å blandast med store mengder av anna mjøl som ikkje er like bakevennleg. Det grove mjølet kallar vi sammalt, her nyttar ein heile kornet, både skal og kjerne.

eplerundstykker (Hovedtekstbilde)Foto: Opplysningskontoret for brød og korn / Studio Dreyer HensleyGluten blir danna når ein blandar mjøl og vatn og knar det saman. Det blir som eit nettverk av små veggar som held gass og vanndamp innesperra i deigen. Dette gjer at deigen blir mjuk og smidig og hevar seg godt. Det er dette vi meiner med god bakekvalitet på mjølet!

Bak supergode eplerundstykke 

Her kan du prøve ei supergod oppskrift på eplerundstykke, henta frå nettstaden til "Opplysningskontoret for brød og korn"!

Glutenallergi (Cøliaki)

Nokon er allergiske mot glutenet som vi finn i kveitemjølet. Det som skjer hos desse er at tarmtottane i tynntarmen blir øydelagde av glutenet og dei klarer ikkje å ta til seg næringa som finst i maten. Inni tynntarmen er det tett i tett med tarmtottar, det kan sjå ut som ei mengd med fingrar som viftar på innsida av tarmen for å gripe etter næring.

Desse kornsortane inneheld gluten: kveite, rug, bygg og havre. Ris, mais, soya og bokhvete inneheld ikkje gluten.

Havre er i utgangspunktet glutenfritt, men den havren som fins i butikken er ofte "forureina" av andre kornslag.

Artikkelen er laga på bakgrunn av heftet "Hvem former hvem?", utgitt av Forskingsrådet i høve Forskingsdagane 2009.

Sist endret: 08.02.2010

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Kate A. Furøy

RSS strøm
Hva er RSS?