Årets Nysgjerrigper gjennom 20 år

Kort tid etterpå ble Nysgjerrigper til en klubb med eget medlemsblad. Etter hvert har vi lansert andre tilbud som nettsider, konkurranser, læremidler og kurs for lærere.

Under følger en kavalkade over alle Årets Nysgjerrigper-vinnere fra 1990 til 2009.

1990: Kristin, Bente og Martin-Reza fra Feøy skole i Rogaland ble de aller første vinnerne med prosjektet "Hvordan skapte Gud jorda/Steinen på Feøy".

1.–5. klasse ved Røvær skole ble Årets Nysgjerrigper 1991.
Foto: Tore Jensen1991: 1.–5. klasse ved Røvær skole i Rogaland vant med et prosjekt om flått kalt "Hantikker".

Elevene ved Røvær skole forsket på flått eller "hantikker" og fant ut at "deres" flått ikke bærer den farlige bakterien borrelia. Flåtten får den farlige bakterien fra bl.a. spissmus, men i Røvær er det ikke spissmus. I premie vant hele skolen en tur fra Oslo til København. Et TV-team fulgte dem på turen.

1992: 5B ved Rjukan barneskole i Telemark vant med "Illegalt arbeid på Rjukan 1940–1945".

1993: Dette året ble ikke Årets Nysgjerrigper delt ut. Det ble i stedet arrangert en tegnekonkurranse.

1994: 5. klasse ved Åmot skule i Telemark vant konkurransen med forskning på "Skiferbrotet Haustkvom".

1995: 6. klasse ved Risøyhamn skole i Nordland for prosjektet "Barnas sykkelferdigheter i trafikken – tar foreldre ansvar?".

1996: 2. Klasse ved Dale skule i Sogn og Fjordane lurte på "Kvifor får kua jurbetennelse?".

Elevene fra Sogn og Fjordane forsket på jurbetennelse og vant! De dyrket bakterier som de studerte i mikroskop, og fikk skjære og kikke i jur sammen med dyrlegen. De endte opp med forslag til behandling av dyrene som inkluderte jurmassasje med grønnsåpevann og mintsalve.

1997: 4A fra Stovner skole i Oslo lurte på «Hvorfor trives ikke alle elever på skolen?».

Ferskvannsgruppa ved Holt ungdomsskole i Kongsvinger vant i 1998. Prisen ble utdelt av mannen som den gang var landets øverste sjef for norsk forskning, statsråd Jon Lilletun (t.h.). Året etter ble konkurransen og Nysgjerrigper et tilbud kun for barneskolen.
Foto: Terje Stenstad 1998: Rita, Knut Erik, Tom Charles, Inger Anette, Charlotte og Tom Egil i "Ferskvannsgruppa" ved Holt ungdomsskole i Kongsvinger forsket på "Hvorfor er det mer kreps i Grønnbekken enn i Skinnarbølåa?".

Høsten 1997 fanget elevene åtte ganger så mange kreps i Grønnbekken som i Skinnarbølåa.

Kunne det være fordi vannet var surere i Skinnarbølåa? Hadde krepsen i Grønnbekken mer mat? Eller hadde krepsen flere fiender i Skinnarbølåa?

Åtte slike årsaksspørsmål, eller hypoteser, stilte elevene. De måtte forkaste alle teoriene.

Til slutt spurte de seg: Er det virkelig mer kreps i Grønnbekken enn i Skinnarbølåa? Nye undersøkelser viste at de hadde oversett at vannet i Grønnbekken var lavere enn i Skinnarbølåa de dagene prøvefisket foregikk. Lav vannstand tvinger krepsen til å stå tettere i vannet, og flere kreps samles i hver teine.

Ungdommene måtte dermed trekke slutningen at det sannsynligvis bare er lettere å fange kreps i Grønnbekken!

1999: 1. og 2. Klasse ved Pollen skule i Hordaland lurte på "Kvifor flyt båtar?".

Prinsesse Märtha Louise får en god latter under utdelingen av Årets Nysgjerrigper 2000.
Foto: Fred Anstem 2000: 7. klasse ved Sæbø skule i Hordaland lurte på "Kvifor har brune egg hardare skal enn kvite?".

For første gang hadde vi æren av å ha kongelig prisutdeler. Prinsesse Märtha Louise delte ut Årets Nysgjerrigper 2000. I takketalen sa Charles Sæbø, en av vinnerelevene: – Det største i livet må vel være å få møte en prinsesse! Prinsessen lo godt og hjertelig av den humoristiske kommentaren.

2001: 3. og 4. klasse ved Værlandet skole i Sogn og Fjordane forsket på "Kvifor er det så mykje søppel i Sørværet?".

I fjæra på hjemstedet fant elevene en hjort som hadde satt fast hornene i tau og sultet i hjel. Fjæra var full av skrot og søppel. Dette fikk elevene til å sette i gang en stor kampanje for et søppelfritt og ryddig nærmiljø.

HKH Kronprins Haakon delte ut prisen i 2002.
Foto: Felicia Øystå 2002: 7A ved Vevelstadåsen skole i Akershus forsket på "Når du slår to egg mot hverandre, hvorfor knuser bare det ene?".

40 egg gikk med i forskningen til sjuendeklassingene. De utførte mange eksperimenter før de konkluderte: "Når du slår to egg mot hverandre, vil alltid bare ett egg knuse fordi det alltid er en ørliten forskjell i skalltykkelsen mellom de to eggene."

2003: 6B ved Ulsmåg skole i Hordaland forsket og vant med "Hvorfor samler støv seg til hybelkaniner?".

Bergenselevene slapp å vaske og støvsuge rommene sine i seks uker for å studere hybelkaninenes liv. "20. februar: "Hybelgrønn" har funnet en koselig krok ved radioen. (...) Tre dager senere: "Hybelkaninene legger seg på lysfrie steder. Kanskje lys ikke er bra? Jeg trekker derfor for gardinene for å se om hybelkaniner dannes på andre steder hvis jeg unngår trekk og lys på rommet."

6B ved Ulsmåg skole i Hordaland i 2003. Støv legger seg der det er liten luftbevegelse, og hybelkaniner dannes i løpet av få timer.

Husstøvet inneholder blant annet hud fra dyr og mennesker, hår, tekstilfibre fra klær, møbler, midd, muggsoppsporer og bakterier.

2004: 1.–4. Klasse ved Sandland skole i Finnmark lurte på "Hvorfor har vi så mange gamle, rustne kjøretøy på Sandland?".

Alle har sett det, og det er ikke et pent syn: gamle, rustne kjøretøy som står forlatt og tilsynelatende eierløse. På Sandland i Finnmark dokumenterte vinnerne nesten femti slike kjøretøy. Oppmerksomheten rundt prisen førte til press om å fjerne vrakene og gjøre kommunen "rustfri".

2005: 5B ved Eiksmarka skole i Akershus lurte på "Hvorfor får vi rynkete hud når vi er i vann?".

Forskningen foregikk både over og under vann for å finne svar på hvorfor vi får skrukkete hud av å være i vann. For å hale seieren i land hadde elevene nøye testet og registrert hva som skjer med huden etter at en har vært i vann i fem minutter, et kvarter, en halv time og en time. Elevene fant ut at huden utvider seg og trekker til seg vann fordi fettlaget på huden blir skylt vekk i vann.

Non Stop-sorterende elever fra 7.klasse ved Hillestad skole i Vestfold i 2006. 2006: 7. Klasse ved Hillestad skole i Vestfold lurte på "Er det behov for ulike smakstilsetninger i Non Stop?".

2007: 5. Klasse ved Hillestad skole i Vestfold vant med forskning på "Hvorfor folder vi hendene ulikt?".

For andre året på rad gikk Hillestad skole til topps i Årets Nysgjerrigper. Skolen er den eneste som har vunnet to ganger. Premieturen gikk til Vitengarden i Stavanger der polfarer og eventyrer Liv Arnesen delte ut prisen.

6B fra Storevarden skole i Rogaland i 2008. 2008: 6B ved Storevarden skole i Rogaland lurte på "Har nordmenn god nok folkeskikk?".

Elevene undersøkte bordskikk og hvordan man hilser på og omgås hverandre, blant annet gjennom skjult observasjon på bussen, i friminuttene og på restaurant. Men arbeidets viktigste undersøkelse var en spørreundersøkelse blant 834 mennesker i ulike aldre. Undersøkelsene pekte i retning av at nordmenn ikke har god nok folkeskikk.

2009: 1.–4. klassingene fra Onøy/Lurøy skole i Nordland forsket på "Hvordan kan vi lage et mattespill som passer for barn i barnehagen?".

Publisert i Nysgjerrigper nr. 1-10