Naturen teller ned

Arkeologer kan ofte gjette alderen på gamle gjenstander ut fra hvor de ble funnet, hvordan de ser ut eller hvilke andre ting de ligger sammen med. Hvis arkeologene derimot finner et mystisk, gammelt bein midt ute på et jorde – hvordan tror du de gjetter da? Bein kan ikke snakke, men røper likevel alderen sin – gjennom atomene de er bygd opp av. 

Du er litt radioaktiv

Alt levende har grunnstoffet karbon i seg, og noen av disse karbonatomene er bittelitt radioaktive. Når noe dør, begynner denne radioaktiviteten å minke. Dette benytter forskerne seg av i teknikken som kalles C-14-datering (uttales karbon-14-datering).

Halveringstid

Radioaktiviteten i C-14-atomene forsvinner med en bestemt fart. Det tar hele 5730 år før mengden radioaktivitet er halvert. Ved å måle radioaktiviteten i et stoff kan man derfor finne ut hvor gammelt det er.

Fordi alle ting som har vært levende er litt radioaktive, kan arkeologene måle alderen på gamle beinrester. Men dette gjelder kun organisk materiale, det vil si ting som har vært levende – som planter, dyr eller mennesker.

Proff teknikk for alle

Hvis du finner et bein eller noe annet spennende organisk materiale og vil vite hvor gammelt det er, så kan du sende det inn for å få det testet. Det er selvsagt ikke gratis, men muligheten fins altså for alle nysgjerrigperer der ute.

Et laboratorium på NTNU i Trondheim kan hjelpe. Les mer om datering på laboratoriets nettside.

Eleven ved Eik skole fant et over 600 år gammelt kjeveben.
Foto: Kirvil Håberg Allum

Vant pris med kjevefunn

En gutt fra Eik skole i Tønsberg fant i 2009 et mystisk kjevebein i grøfta. Sammen med klassen sin sendte han inn en prøve av kjeven til C-14-datering i USA. Klassen trodde kjeven kunne ha tilhørt en mann som levde på 1600/1700-tallet, men testen kunne fortelle at mannen hadde dødd mellom 1290 og 1420! Klassen skrev en rapport om funnet og vant 3. prisen i Årets Nysgjerrigper 2009.

Les mer om kjevemysteriet her!

Mer om radioaktivitet

• Det fins både naturlig og kunstig radioaktiv stråling.
• Naturlig stråling kommer fra verdensrommet og fra radioaktive stoffer i jorda.
• Kunstig stråling kan vi mennesker lage.
• Den naturlige radioaktiviteten kalles bakgrunnsstråling og er del av vårt naturlige miljø. I store doser er radioaktiv stråling farlig, men den kan også brukes til nyttige ting – som for eksempel å bestråle kreftsvulster.