Vill, vakker og våt

Oppdrettslaksen stammer fra villaks. Det hele startet med fisk fra 41 norske lakseelver som ble foreldre til nye laksegenerasjoner. For hver ny generasjon plukkes det ut fisk med gode egenskaper. Disse blir stamfisk – eller foreldre - for neste generasjon.

Stamfisken lever i egne anlegg til den er kjønnsmoden. Det vil si til den er blitt gammel nok til å kunne lage rogn og melke som skal bli fiskeyngel. 

Om høsten tas det rogn og melke fra de kjønnsmodne laksene. Rogn og melke blandes i vann for å få til en befruktning. Befruktningen resulterer i små laksefostre. Etter cirka 30 døgn kan laksefosteret ses som to svarte prikker i egget, og kalles øyerogn.

Fra yngel til sunn mat

Øyerogn kalles det når laksefosteret har fått øyne.
Foto: Bennett AS/ Christoffer Brovold

Ved klekking er lakseyngelen ferdig utviklet og bærer med seg en stor  plommesekk. Plommesekken fungerer som matpakke. Når plommesekken er fortært, begynner lakseyngelen å spise på vanlig måte – og snart beveger den seg i vannet.

Cirka ett år etter befruktningen settes laksen i merder i sjøen. Når fisken har blitt fetet opp og veier cirka 4 kg, blir den fraktet med brønnbåt til slakteriet. Derfra går veien videre til omsetning, bearbeiding og pakking. Til slutt havner de ferske eller bearbeidete produktene i ferskvaredisk eller i frysedisk i Norge eller i utlandet.

Smaken er som baken

Du har kanskje hørt om villaks? Kanskje til og med smakt det? Noen vil påstå at villaks smaker bedre enn oppdrettslaks. Forskning viser likevel at det er få som smaker noen forskjell. Men får du mulighet til å smake på et stykke villaks, kan du jo sammenligne og teste selv. Kan du smake noen forskjell? 

Teksten er hentet fra ungdomsheftet "Et hav av muligheter" (2009), utgitt av forskningsprogrammet HAVBRUK i Forskningsrådet.