Ida er 47 millioner år gammel!

07. sep 2009 05:00

Ida (Ingressbilde) Skjelettet av Ida er så å si perfekt og mangler nesten ingen deler. Man kan til og med se avtrykk av pels og andre ting, som mageinnholdet. De forskerne som har forsket på fossilet, mener at det er en tidlig ape. Foto: Per Aas

Skjelettet av det lille dyret Ida er blitt bevart lenger enn noen andre skjeletter av slike dyr. Forskerne mener at Ida er en tidlig ape – i slekt med de apene som mange millioner år senere utviklet seg til mennesker.

Hun ble bare åtte-ni måneder gammel før hun mistet livet. Det tilsvarer cirka seks år for et menneske. Vi vet ikke nøyaktig hvordan hun døde, men det var iallfall ikke av sult. Ida er nemlig så godt bevart at man kan se avtrykk av hva som er inni magen hennes. Der er det masse bær og blader, så hun hadde nok spist godt før det skjedde en ulykke.

Sank til bunnen

Ida hadde gått ned til stranden ved en innsjø, antakelig for å drikke litt vann. Forskerne mener at hun må ha blitt forgiftet av en gass som steg opp av vannet. Kanskje besvimte hun og falt ut i vannet slik at hun druknet. Iallfall døde hun og sank til bunnen av innsjøen, og der ble hun liggende ufattelig lenge. Innsjøen lå i det som i dag er Tyskland. På den tiden var det tropisk regnskog der.

På bunnen av innsjøen var det masse mudder, og det var dette mudderet som gjorde at Ida kunne bli så godt bevart for ettertiden. Det la seg stadig mer mudder over henne, og ettersom årene gikk, ble mudderet hun lå inni, til hard stein. Dermed kunne ikke skjelettet gå i stykker selv om det gikk millioner av år. Det ble isteden til det som kalles et fossil.

Jørn Hurum (Hovedtekstbilde)Jørn Hurum ble før jul i fjor utnevnt til Æresnysgjerrigper, fordi han er en veldig nysgjerrig dinosaurforsker. Jørn har fortalt før at han ikke bare interesserer seg for dinosaurer, men for alle gamle skjeletter og fossiler.
Foto: Andreas B. Johansen

Fikk ikke sove

Den norske forskeren som er blitt "pappaen" til Ida, heter Jørn Hurum. Han forteller at han fikk tak i fossilet fra noen andre som fant det for lenge siden. Da fikk han ikke sove på flere netter, for noe så fantastisk hadde han aldri trodd han skulle få se.

 - Det er bare ikke til å tro, sier han. - Skjelettet er så å si perfekt og mangler nesten ingen deler. Vi kan til og med se avtrykk av pelsen og andre deler av kroppen - og altså mageinnholdet. Tidligere har vi bare hatt noen knuste beinrester eller en og annen tann å se på - og så har vi måttet gjette oss til resten.

Slektning av mennesket?

Når forskerne har nesten hele skjelettet, kan de mye bedre forestille seg hvordan dyret har sett ut, og dessuten finne ut veldig mange andre ting. For eksempel har de funnet ut at Ida var en jente. Det som gjorde at Jørn ikke fikk sove, var at han hadde skjønt at hun var en primat. Primater er den dyregruppen som aper og halvaper tilhører. Mennesket er også en primat, og vi har utviklet oss fra mindre utviklede primater - aper. Men vi har ikke visst hvordan de - eller vi - så ut for 47 millioner år siden!

- Nå vet vi mer om det, sier Jørn. Han har forresten også en datter på ordentlig som heter Ida! Hun er snart seks år gammel - på samme alder som Ida-fossilet var den gangen hun døde. Derfor ble hun oppkalt etter Jørns datter.

Ida (Hovedtekstbilde)Omtrent slik så Ida ut. Når man har nesten hele skjelettet, kan man mye bedre forestille seg hvordan dyret har sett ut, og hvordan det levde. Ida klatret i trærne.
Foto: Andreas B. Johansen

Verdenssensasjon

Da Jørn skulle fortelle om denne fantastiske, lille skapningen (omtrent så stor som apen til Pippi Langstrømpe), ble det en verdenssensasjon. Det har stått om Ida i aviser og blader over hele kloden, Jørn har vært på tv og radio i mange, mange land og fortalt om fossilet, og på Internett finnes det nå utrolig mye om henne.

Den norske regjeringen har gitt Jørn og de andre forskerne over to millioner kroner til å forske videre for, slik at de kan finne ut enda mer om Ida. Det går an å få sett henne: hun bor nå sammen med forskerne på Naturhistorisk museum i Oslo.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 3-09

Sist endret: 07.09.2009

facebook twitter email print
  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Postboks 564
1327 Lysaker

Besøksadresse:
Drammensveien 288, Oslo

Tel: 22 03 75 56/70 00
E-post:
nys@forskningsradet.no

Redaktør:
Marit Møllhausen 

twitter facebook

RSS strøm
Hva er RSS?