Oppdagelsesferd inn i laksens arvestoff
22. okt 2009 05:00
Lakserogn: Et lakseegg er mindre enn lillefingeren din, bare 6 mm. Men hva gjør én laks forskjellig fra en annen? Svaret ligger i genene.
Laksen er et av Norges viktigste eksportprodukter, målt i kroner og øre. Derfor er det viktig å vite hvordan den kan holde seg frisk, vokse raskt og smake godt.
Alle levende skapninger består av celler. Og alle celler inneholder arvestoff med beskrivelser av cellen. Arvestoff kalles også DNA-molekyler.
DNA-molekylene er lange, supertynne tråder. Trådene inneholder oppskrifter på hva cellen skal gjøre, og hvordan den skal bygges opp. Slike oppskrifter kalles gener og er skrevet i et enkelt kodespråk som er felles for alt liv på jorden.
Skattejakten er i gang
I disse dager jobber forskerne med å kartlegge laksens gener. De kan beskrive deler av laksens arvestoff, men hele genomet er ikke kjent. Forskerne prøver blant annet å forstå hva som gjør laksen lik eller ulik andre fisker, og hvordan lakseindividene skiller seg fra hverandre.
Arv eller miljø?
Forskerne lurer for eksempel på hvor mye av fiskens utseende, smak og størrelse som påvirkes av fôret og miljøet fisken lever i, og hvor mye som er genetisk bestemt. Genetiske egenskaper bestemmes av arvestoff (DNA-molekylet) i den enkelte celle.
Like regler
Prinsippene for genetikk er universelle. Det vil si at mye av det samme gjelder for mennesker som for dyr. Men mange synes det er spesielt spennende å jobbe med arvestoffet hos laks fordi det kan gjøre det lettere for oss å produsere sunn og frisk laks som smaker godt.
Teksten er hentet fra ungdomsheftet "Et hav av muligheter" (2009), utgitt av forskningsprogrammet HAVBRUK i Forskningsrådet.
Sist endret: 22.10.2009