Med blikket vendt mot stjernene

20. nov 2009 07:00

Portrett av astronom Edwin Powell Hubble (Ingressbilde)

Den 20. november for 120 år siden ble astronomen Edwin Powell Hubble født. Forskningen hans har betydd enormt mye for forståelsen av universet.

Kanskje navnet ringer en bjelle allerede? Helt korrekt, det kjente Hubble-teleskopet er oppkalt etter Edwin P. Hubble. I tillegg er også en asteroide og et krater på månen oppkalt etter ham.

Romteleskopet Hubble svevende over jorda (Hovedtekstbilde)Foto: NASA

Ser ut i verdensrommet

Hubble-teleskopet er plassert i bane rundt jorden og kan se langt ut i universet. Det har gitt astronomene masse informasjon om universets alder, hva som kan komme til å skje med universet i framtiden, hva som foregår i sentrum av galakser, og nå sist stjernefødsler i unge galakser langt borte. Dette bidrar blant annet til å forstå hvordan vår egen Melkevei ble til, og utviklingen av Sola, vår egen stjerne.

Sombrero-galaksen/Nysgjerrigper 3/05Hubble-romteleskopet ble skutt opp i 1990. Dette bildet er tatt med romteleskopet, og viser den berømte “Sombrero-galaksen”. Foto: NASA

Flere galakser

Men også forskningen til astronomen Hubble var enestående. Han var den første som kunne bevise at det fantes galakser utenfor Melkeveien, vår egen galakse. Med dette skjønte forskerne at universet var mye større enn de tidligere trodde. Hubble målte også avstanden til mange av disse galaksene.

På full fart bort fra hverandre

Etter dette fant andre forskere at galaksene ikke lå stille i universet, men beveget seg i forhold til hverandre. På grunnlag av dette oppdaget Hubble sammen med en kollega at hastigheten som galaksene hadde i forhold til hverandre, var avhengig av avstanden mellom dem. Kort sagt betyr dette at en galakse som beveger seg bort fra oss med en høy hastighet, er lengre unna enn en som beveger seg bort fra oss med en lavere hastighet. Og, jo lengre en galakse er unna oss, desto raskere er den på vei bort fra oss.

Stjerneformasjonen Eagle Nebula/Nysgjerrigper 2/05Bildet er tatt med romteleskopet Hubble og viser nyfødte stjerner i stjerneformasjonen Eagle Nebula som ligger 7000 lysår fra jorden. Foto: NASA/ESA/STSCI

Kjempesmellet

Selv om ikke alle galakser er på vei bort fra oss, gjelder dette for mange av de galaksene som forskere studerer. Denne oppdagelsen, nå kjent som Hubbles lov, var en viktig støtte for Big Bang-teorien. Hvis hele universet ble født i et kjempesmell, betyr det jo at de meste er på vei bort fra hverandre. Akkurat som en ballong som du blåser opp. Og det var nettopp dette Hubble og kollegaen hans viste.

En pris verdig

Selv om Hubble gjorde viktige oppdagelser og hjalp oss med å forstå universet, fikk han aldri Nobelprisen. Grunnen til dette var at Nobelkomiteen regnet astronomi som et eget fag, og at astronomer ikke kunne være kandidater til fysikkprisen. Rett etter at Hubble døde i 1953, ble reglene omgjort. Nå kunne også astronomer få Nobelprisen i fysikk. Og mange har fått den, sist i 2006. Da fikk to astronomer prisen, nettopp for Big Bang-forskning.

Sist endret: 20.11.2009

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Kate A. Furøy

RSS strøm
Hva er RSS?