Korleis kan vi gjere Baksida av Dalaåi meir kjent?

Av 5. og 6. klasse ved Tokke skule i Telemark. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2009.

Dette lurer jeg på

Baksida av Dalaåi er en mil lang strekning der det bare er hustufter igjen. Ingen på stedet der elevene bor, kjenner historien til Baksida.

Her bodde det folk for mange år siden.
Foto: Tokke skule

Hvorfor er det slik?

Hvordan kan vi gjøre den mer kjent? Elevene ønsker å rydde stedene de finner, sette opp skilt og kontakte lokalavisen.

Plan for undersøkelsen

Før de kan starte arbeidet, må de kontakte grunneiere for å få tillatelse til å utforske området. De vet også om en del eldre mennesker som kan ha kunnskap om stedet, blant annet en 90-åring. Historielaget er også et ressurssted.

Elevene fant en gammel grensesten.
Foto: Tokke skule

Hente opplysninger

Grunneierne er positive etter å ha fått brev fra elevene som ønsker tillatelse til å rydde steder langs Baksida. En grunneier er riktignok litt skeptisk fordi han er redd for at de skal finne noe veldig gammelt som kan stå i veien for hans muligheter til å dyrke jorda. Tidlig i arbeidet får de med 90-åringen med ut på tur for å fortelle om det han vet.

25 steder har navn. De registrerer og dokumenterer steder på strekningen. Veien der ble lagt om på 1960-tallet. Det er mye som må ryddes.

De finner historier om folk som var gjetere, for her var gode beiteområder, spesielt for kyr. På et bratt sted langs veien måtte elever i gamle dager gå opp og over et fjell når de skulle til skolen. De hører om hvordan det ble utført tømmerfløting før i tiden. Kvernehuset for fløting er i dag blitt til en jakthytte. De prøver selv hvordan det er å fløte tømmer, og en av elevene finner ut at hans tippoldefar druknet under fløting.

En mann gir dem verdifull informasjon like før han dør. De blir fortalt om steder der "fantepakk" holdt til. På stedet "Kakeflaten" var det et bakeri som ble flyttet på 1800-tallet. Det dukker opp historier om perioder med sult og familier med 10 barn. De hører om fangen Asbjørn "Slaven" som levde på slutten av 1800-tallet. Det fører dem i kontakt med Anatomisk instutt ved Universitetet i Oslo som fikk kroppen hans donert til forskning.

For å kunne tyde navn som "Kaldbast", "Fentefloki", Fles" og "Ripilen" får de hjelp fra en navnegranskingsforsker i et annet universitetsmiljø.
De finner tilbake til folketellingen i 1865 fra Baksida. Her er det både navn og informasjon om familieforhold og dyrehold: 2 kyr, 4 sauer, 2 geiter, 1/3 tønne bygg og 3 tønner poteter, og om hva de kjøpte i butikken: krittpiper, tobakk, salt og sirup.

Fotografiet viser fiskere som bodde på baksida av Dalaåi for mange år siden.
Foto: Tokke skule

I tillegg til ryddingen vil elevene lage skilt som må lakkeres og males. Dette koster penger. De søker derfor om støtte til kulturstien og innvilges 17 000 kroner fra Sparebankstiftelsen DnBNor og et ryddestipend hos Norsk Kulturarv på 3000 kroner.
Landslaget for lokalhistorie får nyss om hva de holder på med, og inviterer dem til å skrive en større artikkel i medlemsbladet deres.

Elevene finner også gamle malerier som viser hvordan det så ut før i tiden. De blir inspirert og maler selv liknende bilder. De lager også en gipsmodell av Baksida.

Elevene fant en gammel regnskapsbok fra 1800-tallet.
Foto: Tokke skule

Dette har jeg funnet ut

Elevene har gjort et dypdykk inn i sin egen lokale historie, drevet av nysgjerrighet. Gjennom prosjektet innhenter de mye spennende informasjon som er i ferd med å gå tapt. Det passer godt i Kulturminneåret 2009.

Arbeidet deres engasjerer hele lokalsamfunnet, og på forsommeren skal de arrangere en vandring langs kulturstien som de nå har fått satt sitt preg på. De planlegger å ha hester og vogner for eldre mennesker. Til det har de fått låne lensmannsvogna fra Vest-Telemark museum. Ved skiltene skal elevene stå klare for å fortelle og orientere, kledd i klær fra gamle dager. Ved det gamle bakeristedet skal de servere mat og holde utstilling av arbeidet sitt.

Les hele rapporten: "Korleis kan vi gjere Baksida av Dalaåi meir kjent?"