Arkeologisk funn på Eik
15. jun 2009 10:00
Pål Magnus Morsund og menneskekjeven som ble funnet FOTO: Kirvil Håberg Allum
Funnet av en menneskekjeve setter forskertrangen i sving hos fjerdeklassingene ved Eik skole i Tønsberg. Forskningen har gitt dem 3. pris i finalen i barnas forskningskonkurranse.
Av 4. klasse ved Eik skole i Tønsberg. Vinner av 3. pris og 5000 kroner på småskoletrinnet i Årets Nysgjerrigper 2009.
Dette lurer jeg på
Høsten 2008 finner 9 år gamle Pål en overkjeve i en grøft. Han skynder seg hjem med den. Kanskje har det skjedd et mord? Fantasien er i full sving. Dagen etter tar han den med på skolen og viser den til naturfaglæreren sin. Læreren viser ham et menneskeskjelett, og de ser raskt at kjeven stammer fra et menneske. Men om det er fra et nylig avdødd menneske eller fra eldre tider, er ikke greit å vite.
Dette er noe å forske på! Men de må ha profesjonell hjelp, og læreren ringer fylkesarkeologen.
Det tar lang tid, flere måneder, før de hører tilbake. Arkeologen vil komme til dem på skolen og fortelle hva forskerne har funnet ut. Før det har kjeven vært innom hos politiet og hos forskere ved Universitetet i Oslo. De mener kjeven er fra en cirka 35 år gammel mann og at den har ligget i jorda i 100-300 år.
Arkeologen indikerer at mannen levde på 1600-/1700-tallet fordi kjeven har en slitasje i hjørnetanna. Denne slitasjen kan komme fra å ha røkt krittpipe. Det var populært på den tiden.
Elevene bestemmer seg for å forske videre for å prøve å finne ut: Når levde mannen? I mellomtiden er kjeven sendt til såkalt C14-undersøkelse i USA for å få mer eksakt informasjon.
Kart som viser hvor beinrestene ble funnet
Foto: Eik skole
Hvorfor er det slik?
Elevene har mange tilleggsspørsmål, f.eks: Var det sjørøvere på den tiden mannen levde? Hvorfor røkte de krittpipe før og ikke nå? Hvorfor var tennene så hvite og uten hull? Hvor mange mennesker var det i Norge den gangen?
Plan for undersøkelsen
Elevene gjør arbeidet til et gruppearbeid. De ønsker å bruke lokal kunnskap: folk som bor i området der funnet ble gjort, sjekke historiebøker, kontakte lokalavisen og benytte informasjon på nettsteder. De vil ha kontakt med fagfolk som kan fortelle om krittpiper og de vil lære om arkeologisk datering.
Hente opplysninger
De går i gang med liv og lyst, og kontakter blant annet professor Per Holck ved Universitetet i Oslo, som er ekspert på slike saker. Gjennom arbeidet får de mye informasjon om både lokal og nasjonal historie på 1600-/1700-tallet.
Foto: Kirvil Håberg Allum
Dette har jeg funnet ut
Like før de må avslutte prosjektet og sende inn til Årets Nysgjerrigper-konkurransen, tar prosjektet en ny vending. Sist i april kommer brevet fra laboratoriet i California i USA. Der står det at mannen døde mye tidligere, en gang mellom 1290 og 1420. Elevene er overrasket, fordi de har fulgt krittpipesporet. Da må tannslitasjen skyldes andre grunner.
Dermed har de rykket tilbake til start, men de har et sterkt ønske om å finne ut mer. Det får bli neste prosjekt! De har nemlig akkurat fått tilbud fra en som bor ved stedet der Pål fant kjeven: De er velkommen til å komme og grave på en liten del av eiendommen hans og prøve seg som arkeologer!
Sist endret: 15.06.2009