Vær eller uvær?

Gjennom historien har spåmenn og spåkoner prøvd å finne tegn i naturen som kan røpe hvordan været blir. Visste du at dagens værvarslere gjør mye av det samme? Den store forskjellen er at moderne meteorologer bruker avansert teknologi og forskning når de studerer været. Slik kan de gi sikrere værmeldinger enn det folk greide før i tiden.

Plutselige stormer

Langt nord langs norskekysten kan været være vanskelig å spå. Her møter nemlig den varme Golfstrømmen på kald luft fra Nordpolen. Resultatet er kraftige vinder, stormer og orkaner som plutselig bygger seg opp. Fordi stormene ofte herjer på mindre områder av gangen, er de vanskelige å oppdage.

Ekstrem værforskning

Norske polarforskere har samarbeidet med forskere fra blant annet Russland, England og Canada om å lage bedre værmeldinger for nordområdene. De har sluppet måleutstyr i bøyer ut på havet og med ballonger opp i atmosfæren. De har til og med klart å sende måleutstyr ned i midten av en syklon! Måleinstrumentene sender massevis av data til meteorologer over hele verden, slik at de kan lage bedre værvarslinger.

Unge værforskere

I 1999 forsket 2. klasse ved Berg skole på hvorfor det regnet så mye på Vestlandet. Elevene i klassen hadde registrert at det regnet en hel uke i strekk, og lurte på hvorfor. De brukte Nysgjerrigpermetoden og satte opp flere hypoteser, skrev brev til Værvarslinga på Vestlandet, besøkte den lokale målestasjonen og observerte været over en periode.

De lærte mye om været, om ulike værmerker - og om overtro! Visste du for eksempel at noen tror at det blir regn når katter spiser gress? Eller at det blir fint vær når edderkoppen kryper oppover tråden sin? Dette visste ihvertfall ikke elevene i 2. klasse ved Berg skole før de startet forskningen sin!