Hvorfor vi er som vi er
03. sep 2009 05:00
Alt liv er i slekt. Det betyr at alt liv på jorda har den samme begynnelsen. Men planter og dyr har tilpasset seg ulike måter å overleve på.
Utviklingshistorien lærer du om på skolen, men på nysgjerrigper.no og i Nysgjerrigpers anbefalte fagbøker kan du lese mer om forskning på dyr og planters utvikling:
Fakta om menneskets utvikling
Foto: ShutterstockVisste du at menneskekroppen nesten ikke har forandret seg på de siste 160000 årene? Eller at hodeskallen til en tenåring har åpne sprekker mellom knoklene på toppen?
Foto: Shutterstock
-
Visste du at en spesiell type DNA kun kan arves fra moren fordi den ikke sitter i cellekjernen, men et annet sted i cellen - og at dette DNA-et kan føres tilbake til en "urmor" i Afrika?
Foto: Shutterstock
-
Forskjellene mellom DNA hos sjimpanser og mennesker forteller oss hvor lenge siden det er vi skilte lag. Arvestoffet er så likt at forskerne tror at sjimpanser og mennesker hadde en felles stamform for bare sju millioner år siden.
Foto: Shutterstock
- Du visste kanskje at menneskene hører til primatene? Nålevende primater har stor hjerne, godt syn med øyne som ser forover, kan hoppe og har negler. Primater har hender og føtter til å gripe med. Tenk etter hvordan du griper rundt et glass med vann eller en banan. Gripeevnen er et viktig trekk ved primater, kanskje det viktigste.
Foto: Photodisk
- Ta på underkjeven din, så kjenner du at den er èn stor massiv knokkel. Dette har du arvet fra de første pattedyrene.
Foto: Shutterstock
- Amfibiene, som frosker, salamandere og padder, er nålevende slektninger av de første virveldyrene som gikk opp på land. Amfibiene er avhengige av å leve nær og delvis i vann, fordi huden deres kan tørke ut. Dessuten legger de små egg i vannet.
Foto: Shutterstock
- Vet du hvor mange celler det er i kroppen din? Forskerne tror det er mellom 10 og 100 millioner millioner celler. Dersom vi tenker oss at det er 100 millioner millioner celler og legger DNA-trådene i cellene etter hverandre, vil trådene rekke frem og tilbake til månen 130000 ganger. Eller nesten frem og tilbake til Mars.
Mer om dette og mye mer kan du lese om i boken "Menneskets utvikling", skrevet av paleontolog, dinosaurforsker og Æresnysgjerrigper, Jørn Hurum.
Sist endret: 03.09.2009