Babbel, babbel, babbel
22. jun 2009 05:00
Foto: GV-PRESS
Den vesle sebrafinken er slett ingen songfugl når han kjem ut av egget.
Han prøver raskt å syngje, men det blir mest babling og rare lydar - ganske likt små babyar, i grunnen. Dag ut og dag inn høyrer han på den flotte songen til foreldra. Han hermar og apar etter dei, og til slutt gir alle songtimane resultat: Han syng jo slik som alle dei vaksne sebrafinkane!
Hjernetrim
Hjernen til sebrafinken er bygd opp på ein rar måte. Med den eine delen av hjernen lærer han å synge. Når han skal syngje songen sin, brukar han den andre delen av hjernen. Nokre uheldige sebrafinkar kan ha skade på den delen av hjernen som dei brukar til songtrening. Då får dei uforståeleg bablete song heile livet.
Publisert i Nysgjerrigper nr. 2-09
Sist endret: 22.06.2009