Skumle miljøgifter og truende flammehemmere

24. nov 2008 06:00

Symbol for giftig stoff (Ingressbilde)

Mange av miljøgiftene ble opprinnelig utviklet for å bekjempe skadedyr, skape tryggere materialer og andre nyttige formål.

Problemet med miljøgiftene er at de ikke blir brutt ned på naturlig måte i naturen. Giftene lagres i dyr og planter og hoper seg derfor opp i næringskjeden. De som blir hardest rammet er de store rovdyrene. Derfor har landene som er medlem av EU - den europeiske unionen - blitt enige om strengere og bedre regler. Alle nye stoffer må nemlig godkjennes før de tas i bruk.

Her er noen av de mest vanlige miljøgiftene

DDT er en insektsgift som var populær på 50-tallet. Nå er stoffet forbudt, men blir fortsatt brukt i mange fattige land.

PCB er en gruppe stoffer med mye klor som blant annet har skadet forplantningsevnen til fisk og sel. Nå er stoffet forbudt. Derfor har bestander av sel og fisk begynt å komme seg igjen.

Dioksiner er også stoffer med mye klor. Disse brytes ned veldig langsomt. Stoffene har blitt funnet i store deler av miljøet, også i brystmelk hos mennesker.

Kvikksølv ser ut som flytende sølv og er et metall som kan spres med luften over lange avstander. Det ble tidligere brukt blant annet i termometere.

Isbjørn, forsideingress 234 pxIsbjørnen er på toppen av næringskjeden i Arktis, og er derfor ekstra utsatt for miljøgifter.

Brommerte flammehemmere er en type miljøgifter som brukes for å beskytte forskjellige materialer mot brann, for eksempel klær og møbler. Vi vet fortsatt lite om hvordan disse nye stoffene kan påvirke naturen.

Neste gang du handler klær kan du kanskje spørre selgeren i butikken om plaggene inneholder brommerte flammehemmere, også kalt PBDE og HBCD?

Mer om miljøgifter på nysgjerrigper.no

På nettsidene til nysgjerrigper.no kan du lese mer om miljøgifter. Blant annet om hvordan den store isbjørnen trues av flammehemmere. Se lenkene under "Se også" til høyre.

Sist endret: 24.11.2008

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Kate A. Furøy

RSS strøm
Hva er RSS?