Fryktsom bjørn

Ole-Gunnar Støen har møtt mange bjørner. Han har blant annet studert hvordan bjørnene lever, hva de spiser, og hvordan de reagerer på å møte mennesker. Han kan berolige alle som er redde for å møte bjørn når de er på tur i skog og mark.   

Gjemmer seg

- Bjørnen er veldig redd for oss. Vi har gjort forsøk på å la folk gå på "liksomtur" rett i nærheten av en bjørn som vi har merket med en sender (GPS). Når "turgåerne" har gått forbi bjørnen nesten 100 ganger, er det bare ti ganger de har sett bjørnen, selv om den har vært bare 50-100 meter unna. - Bjørnen legger seg ned og gjemmer seg når den ser mennesker, eller den sniker seg stille vekk, forteller Støen.

Men hvorfor er bjørnen redd oss? Vi er jo mindre og svakere enn den?

Støen forklarer det slik: - Det foregikk en stor bjørnejakt i Norge på begynnelsen av forrige århundre. Da var det skuddpremie på bjørnen. Alle bjørner som ikke var redde for folk, ble skutt. De bjørnene som klarte å overleve, var de som var mest sky og redde. De bjørnene som lever i dag, er etterkommere av disse, og har arvet denne redselen.

Foto: KJELL-ERIK MOSEID/ NN/ SAMFOTO- Brunbjørnene som lever i store villmarksområder i Nord-Amerika, er ikke like redde for mennesker, mener Støen. - Det er fordi de vanligvis ikke har hatt kontakt med mennesker. De har ikke lært seg at vi kan være farlige.

Kan bli farlige

Men selv om de norske og svenske bjørnene er nesten like snille som i barnesangene, kan de bli aggressive. Sist høst ble en jeger i Sverige drept av bjørn, og en annen ble skadet.

- Det er svært sjelden at noen blir skadet av bjørn. Men kommer vi over en hunnbjørn med små unger, eller forstyrrer den når den spiser på noe veldig godt, kan den bli irritert. Hunder kan også irritere den, noe jeg tror er årsaken til at det nesten bare er jegere som har ubehagelige møter med bjørn. De har ofte hunder som bjeffer mot bjørnen, sier han.

Når en bjørn går til angrep, er det nesten alltid bare for å skremme, forteller bjørneforskeren. - Den snøfter og løper mot deg, men bråstopper fire-fem meter foran deg. Det lureste du kan gjøre når du møter en bjørn, er å be høflig om unnskyldning for at du forstyrrer, og rygge sakte bort. Hvis du løper, kan bjørnen se på deg som et bytte.

Familien er viktig

Bjørner vandrer for det meste rundt alene, men Støen har funnet ut at hunnbjørner liker å leve i det samme området som slektningene sine. Kjernefamilien med mor, far og barn eksisterer ikke i bjørneverdenen.

- Bjørnebabyene blir født i hiet på vinteren og går sammen med moren den første sommeren. Så går de i hi sammen på vinteren. Noen barn går sammen med moren neste sommer også. Men når barnet er ett og et halv år gammel, skiller de lag for godt. Da bruker bjørnebarnet nesen til å finne ut hvor søstre og tanter og andre familiemedlemmer holder til. Jentebjørner foretrekker helst å være i samme område. Guttebjørnene forlater familien for godt og sprer seg for alle vinder, forteller bjørneforskeren.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-08