Forskningspris med glimt i øyet

Mens verdens beste forskere mottar Nobel-prisen for viktig og nyttig forskning, er det mulig å motta en IgNobel-pris for den som har utført forskning som "ikke kan eller ikke bør gjentas". Ved det berømte Harvard-universitetet i USA deles prisene i år ut for 18. gang.

Vi har tatt et tilbakeblikk på noen av de uhøytidelige IgNobel-prisene. Kanskje får du en trim av lattermusklene samtidig. Forskningen har jo vist at nettopp det er sunt!

Tvilsom norsk

Vi går rett på, og begynner med tvilsom norsk forskning: Norske forskere utmerket seg på 90-tallet med seier i flere kategorier. En av de beste er Biologiprisen i 1996 som gikk til to forskere ved Universitetet i Bergen som hadde studert matlyst hos igler. De fant ut at rømme var bra for appetitten, øl forgiftet krypene, mens hvitløk tok knekken på iglene.

Indiske helseforskere har funnet ut at det å plukke seg i nesen er en vanlig aktivitet hos unge mennesker.
Foto: SHUTTERSTOCKDen foreløpig siste prisen kom i 1999 da en lege fra Stord vant Medisinprisen. Han hadde utført en banebrytende undersøkelse av hva slags beholdere folk leverte urinprøver i. Ikke helt upassende het forskningsrapporten hans "Unyttig om urinprøver".

Matematikkpriser

HIMMEL ELLER HELVETE?: Den aller første Matematikkprisen gikk til Baptistkirken i den amerikanske staten Alabama. De lagde en formel som ga svar på hvor mange av statens innbyggere som ikke ville komme til Himmelen. 46,1% angret ikke syndene sine, og må belage seg på enveisbillett til Helvete når de forlater sitt jordiske liv.

MED LUKKEDE ØYNE: Hvor mange bilder må du ta for å være (nesten!) sikker på at ingen personer på et gruppebilde kommer til å lukke øynene? Beregningen ga to australske forskere Matematikkprisen i 2006.

Litteratur- og språkpriser

Foto: SHUTTERSTOCK SETTER STANDARDEN: Standard Storbritannia har gitt ut en seks siders instruksjonsbrosjyre (BS-6008) om hvordan man skal lage en deilig kopp te. Verket ble belønnet med Litteraturprisen.

Les mer om standarder i Norge.

MEKTIG IRRITERT 1: En amerikaner har forsket på 80 ting som irriterer ham. Han irriterer seg for eksempel over hvor stor andel av unge mennesker som har kapsen bak fram, hvor mange fotgjengere som går i hvite sko istedenfor sko med andre farger, hvor mange pendlere som har stresskoffert, og hvor utbredt det er å lure med seg flere varer enn tillatt i hurtigkassene i amerikanske butikker ...

Foto: SHUTTERSTOCKMEKTIG IRRITERT 2: Litteraturprisen fikk også den australske forskeren som har studert hvordan ordet "the" ofte skaper problemer for den som skal plassere ord i alfabetisk orden i en innholdsfortegnelse.

Medisin- og helsepriser

SVERDSLUKERE: Å svelge ett sverd er ikke så farlig, men det å sluke mange sverd eller andre skarpe gjenstander er skadelig. Spesielt hvis sverdslukeren har sår hals! Det forsket vinnerne av fjorårets medisinpris seg fram til.

NESEVIS: Indiske helseforskere har forsket på og funnet ut at det å plukke seg i nesen er en vanlig aktivitet hos unge mennesker.

GODT DOKUMENTERT: I 2005 ble Ernæringsprisen tildelt en japansk doktor som i 34 år har fotografert og analysert hvert eneste måltid han har spist!

Biologipriser

SNAKK OM FJERT: Forskere fra Sverige, Danmark og Canada samarbeidet for å finne ut at sild "snakker sammen" ved å fjerte.

Les mer om sild som promper.

HAKKEMAT: To amerikanske fugleforskere har både undret seg over, forsket på og forklart hvorfor i all verden hakkespetten verken får hodepine eller andre hodeskader av all hakkingen.

Flerfaglig klasse/noe for enhver smak

NAVLELO: En australsk forsker tok prøver av navlelo fra 5000 navler og fant ut at menn som er tykke, hårete og rundt 40-50 år, har mest navlelo. Loen er en blanding av døde hudceller og bitte små fibrer fra klær som sniker seg fra hårstrå til hårstrå i retning navlen.

SVENSKEVITS?: Svenske forskere har også tatt for seg av IgNobel-prisen. Det måtte tre svensker til for å finne ut at kyllinger foretrekker vakre mennesker.

Foto: SHUTTERSTOCKBOMMELI-BOM: Dovanene til pingviner er nøye studert og dokumentert. Trykket som bygger seg opp inni pingvinen når den vil bæsje, er så kraftig at det slynger bæsjen med et brak vekk fra reiret. Forskerne har både registrert hvor langt bæsjen fløy, og hvordan konsistensen var. Kjekt å vite!

BILL.MRK. "NASJON TIL LEIE": Økonomiprisen 2003 gikk til mannen fra det bitte lille landet Liechtenstein som lagde beregninger på fortjenesten ved å leie ut landet. Og penger var det å tjene, enten man ville bruke landet til firmafest, bryllup, begravelse eller andre festligheter!

STOPP TYVEN! En mann fra Taiwan har tatt patent på det absolutte redskapet for å fakke bankranere. Oppfinnelsen består av et nett som faller over hodet til ransmannen og øyeblikkelig setter han ute av spill. Vi gjør oppmerksom på at den Donald Duck-aktige oppfinnelsen er fra så sent som i året 2001.

TØY OG BØY: Hvorfor knekker tørr spagetti som oftest i mer enn to deler når man bøyer den? To franske forskere skaffet seg denne viktige innsikten, og vant Fysikkprisen.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-08